Brannvesenet i Norge rykker ut på stadig flere oppdrag som gjelder hjertestans og sykdom. DSB frykter det kan gå ut over helsehjelpen folk får.
– Bekymringen er todelt. At dette er en utvikling som brann og redningsmannskapene opplever som krevende og det andre er dersom befolkningen nå ikke får den helsehjelpen de har krav på, sier direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NRK.
I fjor rykket brannvesenet ut på 6.505 helseoppdrag som hjertestans, slag og bæreoppdrag. Ifølge direktoratet er det nesten tusen flere enn året før.
Helseoppdrag er nå det brannvesenet rykker mest ut på. Like bak kommer transportulykker, brannhindrende tiltak, brann i bygning og brann i marka.
– Vi gjør så godt vi kan, men vi er ikke helsepersonell. Det er klart det er mange tilfeller man skulle ønske man var fullt utdannet sykepleier. Da hadde man jo kunnet gjort en enda bedre jobb, sier utrykningsleder Øystein Dølen ved Hvittingfoss brannstasjon.
Daae mener brannmannskapene trenger en helt annen type kompetanse og opplæring hvis de skal fortsette å rykke ut på så mange helseoppdrag. Hun vet ikke årsaken til at antall helseoppdrag har økt de siste årene, men avdelingsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet mener det kan skyldes sentralisering i kommunene.
– Legevakta er ikke til stede som før og ambulansetjenesten har ofte et høyere aktivitetsnivå en brannvesenet. Da kan det hende brannvesenet i enkelte tilfeller må rykke fordi de er nærmest den akutte hendelsen og kan gi førstehjelp til ambulansen kommer, sier han.