Skjendingen av det en gang respektable begrepet liberalisme må få en slutt.
Når Vladimir Putin mener at liberale verdier har spilt falitt, eller har dødd, mener jeg det er behov for å nyansere dette noe. Det er ingen tvil om at sosialliberalismen eller venstreliberalismen slik vi kjenner den, med innvandringsliberalisme, identitetspolitikk og annet som hører med, har vært utrolig destruktivt for Vesten. Der har den russiske presidenten helt rett.
Han snakker om liberalismen som om det var et synonym på den tankegangen som gjennomsyrer det politiske korrekte etablissementet i Vesten, der alle elsker Pride, heier på islam og vil ha mer høy innvandring. I så måte har han rett.
Men, og dette er viktig, for konservative i Norge er det verdt å bevare noen liberale nøkkelverdier. Klassiske liberale verdier som gav grobunn for opplysningstiden, som har bygget vårt vestlige samfunn, som vi har basert vår grunnlov på.
Personlig frihet
Det handler om den personlige friheten, om å bli skånet fra undertrykkelse nedfelt i lovverket, og om å ha retten til å utfordre autoriteter, og ytre sine meninger. Det er liberale verdier.
Derav har vi likhet for loven, ytringsfrihet og folkesuverenitet, som feminister, sosialister og venstreliberale nå utfordrer med identitetspolitikk, hatytringslover og radikal globalisme.
Selv om man for eksempel kan være kritisk til hvordan Pride gjennomføres, og stilen som hører med, er det viktig å presisere at staten ikke har noe med å bestemme hva frivillige voksne gjør på egne soverom. Det vil mange her være enige i. Dette er en liberal verdi, som er blitt sementert i våre mest grunnleggende tanker om hvordan vi skal behandle hverandre. Ergo er det konservativt å ville ivareta dette.
Les også: Høyre-liberalistene allierer seg med den radikale venstresiden mot innvandringskritikerne
Liberale konservative
Noen av de tingene som oftest fremmes som kampsaker av konservative krefter i dag, er egentlig basert på liberale verdier.
Mange av oss er motstandere av identitetspolitikk og såkalt interseksjonalisme, nettopp fordi vi tror på likhet for loven som en garantist for alles frihet, og som den eneste formen for likestilling som er verdt noe som helst. Vi er imot vage lover mot «hatefulle» ytringer, fordi vi vet at disse kan brukes for å undertrykke politiske meningsmotstandere i fremtiden. Vi kritiserer islam, fordi det i våre dager er denne religionen som i størst grad bryter med de frihetsverdiene vi tror på, her i vårt eget land.
I disse sakene står norske og andre vestlige konservative i konflikt med de såkalte «liberalerne», som egentlig er radikalere, som ivrer for en dramatisk samfunnsutvikling, i forkledning. De er ikke progressive, de er regressive. Når man bryter med sentrale opplysningsverdier som ytringsfrihet og likhet for loven, er det å gå flere skritt tilbake, ikke fremover.
Falske liberalere
Det er venstreliberalismen som må kastes på skraphaugen, fordi det ikke egentlig er liberalisme i det hele tatt. Ikke vil de slanke staten. De er heller ikke tilhengere av ytringsfrihet, de vil straffe folk for sterke meninger, og religionskritikk der den er som viktigst stemples som fobisk. Skjendingen av det en gang så respektable begrepet liberalisme må få en slutt.
Som god norsk konservativ er man også liberaler på noen grunnleggende områder, der liberale verdier er blitt en del av våre tradisjoner og grunnleggende verdier.
Ironisk nok er man en bedre bevarer av disse liberale verdiene enn de som i vår tid kaller seg sosialliberalere. Det er noe å være stolt av!