Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen ryktes som en mulig kompromisskandidat i jakten på en ny sjef for EU-kommisjonen.
Europeiske ledere var tirsdag samlet i Brussel for å gjøre enda et forsøk på å nå enighet om hvem som skal få toppjobbene i EU når dagens lederskap går av.
Stats- og regjeringssjefene hadde egentlig planlagt å avgjøre saken allerede søndag kveld, men kastet inn håndkleet mandag formiddag etter å ha forhandlet 18 timer i strekk.
– Vi vil nå ta fatt på arbeidet med ny kreativitet, sa Tysklands statsminister Angela Merkel da hun ankom til tirsdagens møte.
Skal det nås enighet, må alle være villige til å bevege seg litt, advarte hun.
– Og da mener jeg alle.
Ikke lenge etter begynte ryktene å svirre i Brussel om en mulig ny kompromisskandidat: tyske Ursula von der Leyen (60).
Von der Leyen tilhører Merkels kristendemokratiske parti CDU og er i dag forsvarsminister i Tyskland.
Et annet navn som var på manges lepper, var danske Margrethe Vestager (51). Hun er i dag EUs konkurransesjef og har vært kandidat for den liberale partigruppen ALDE.
– For oss i ALDE er Vestager et førsteklasses navn, sa Tsjekkias statsminister Andrej Babis på vei inn til møtet.
– Vestager er fortsatt på bordet, fastslo Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
Men å få lederkabalen til å gå opp, er ingen enkel sak. Alt fra kjønnsbalanse til geografisk balanse spiller inn – for ikke å snakke om personlige ambisjoner og den følsomme politiske balansen mellom de ulike partifamiliene i Europa.
Da stats- og regjeringssjefene ankom tirsdag, var planen egentlig å gå rett i møte klokka 11.
Det skjedde ikke.
I stedet møttes de én til én og i mindre grupper for å diskutere navn og konstellasjoner, mens hovedmøtet ble utsatt om og om igjen.
Stats- og regjeringssjefenes overordnede mål har vært å nå enighet om en pakke der samtlige toppjobber avklares samtidig.
Forslaget om å nominere Ursula von der Leyen er ifølge diplomatkilder kommet på bordet som et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike. I denne pakken er von der Leyen etter sigende tiltenkt rollen som president for EU-kommisjonen. Dette regnes som den mektigste av toppjobbene.
Samtidig skal planen være å gi posten som president for Den europeiske sentralbanken (ESB) til franske Christine Lagarde (63), som i dag er sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF).
De øvrige postene var tirsdag ettermiddag mer usikre, men Belgias fungerende statsminister Charles Michel (43) ble nevnt som en mulig ny president for Det europeiske råd, mens slovakiske Maros Sefcovic (52) eller spanske Josep Borrell (72) ble trukket fram som mulige kandidater til posten som EUs utenrikssjef.
I tillegg skal EU-parlamentet velge ny president. Der regnes den tyske kristendemokraten Manfred Weber (46) som favoritt.
Dagen i forveien var det derimot nederlandske Frans Timmermans (58) som var den store favoritten. Han er i dag visepresident i EU-kommisjonen og har vært sosialdemokratens offisielle kandidat i lederkampen.
Men Timmermans har også hatt rollen som EUs feltmarskalk i kampen mot illiberale tendenser i den østlige delen av unionen. Det har gjort ham svært upopulær i de såkalte Visegrad-landene Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn.
– Timmermans er «no go», sa Babis.
– Vi ønsker en kommisjonspresident som ikke har et negativt syn på regionen vår. Timmermans er ikke akseptabel for oss, sa han.