Det tas inn ca. 11 milliarder kroner årlig i bompenger. Samtidig betaler nordmenn omlag 230 milliarder i inntektsskatt. Pluss moms, arbeidsgiveravgift, bensinavgift, bilavgifter osv. Det er, for å si det mildt, noe som skurrer med engasjementet over bompengene.
Den er blåst ut av proporsjoner.
Bompengemotstand rir Norge. Nye anti-bompengepartier popper opp med rekordoppslutning. Nordmenn har fått noe å mobilisere rundt. Det er uttrykk for en oppdemmet, forståelig reaksjon. Folk føler seg overstyrt, bestemt over av kunnskapsløse, arrogante politikere. Men særlig rasjonelt, er det ikke.
For folk betaler ikke bare bompenger til staten. Det er tvert imot bare en brøkdel av alt vi betaler inn. Mest går med i inntektsskatt, som fordeles ut til politisk bestemte prosjekter. Nesten 40 milliarder går til bistand, og de fleste mennesker i UD vil innrømme at de får mer enn de fornuftig kan bruke. Innvandringen koster minimum 60 milliarder og trolig opp mot 200 milliarder i året, men heller ikke det protesterer folk mot.
Les også: Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for hvor mye innvandringen koster hvert år
Det er nok i hovedsak fordi folk faktisk ser med egne øyne (på skjermene når de kjører forbi) at beløpene går ut av lommeboka at de reagerer. Inntektsskatten har de allerede resignert over så alle sekkepostene på statsbudsjettet er politisk døde. Det samme vil sikkert skje med kritikken mot NRK nå som lisensen fjernes og legges til statsbudsjettet.
Strengt tatt er bompenger en ganske demokratisk og transparent finansieringsform. Man betaler for det man bruker. Motforestillinger er at den rammer fattig og rik likt. At bompengene i bypakkene i stor grad går til å betale for kollektivtilbud, kan man alltids diskutere, men å fjerne billister fra veiene kommer faktisk de som blir igjen på veien til gode også, gjennom mindre kø.
Det er egentlig synd ikke flere politiske prosjekter kunne finansieres på en synlig måte. For eksempel kunne bistand blitt finansiert ved at folk som var interessert i å bidra, kunne donere et beløp til statskassen selv. Det hadde vært demokratisk.
Vi har også en stat som stadig eser ut. Det skjer umerkelig. Mye av det som koster penger er unødvendig: byråkrati. Hadde vi som skattebetalere vært mer bevisst på vår egen andel som betaler for de ulike postene, ville vi fulgt mer med på utgiftsgaloppen i det offentlige.
Veier og kollektivtilbud bygger ikke seg selv. Det koster. Men folk foretrekker illusjonen om at det er «gratis» så lenge det er fra inntektsskatt og andre generelle avgiftsformer infrastrukturen blir betalt.
Engasjementet mot bompenger er egentlig kanskje trist. Det tapper energi fra viktigere saker og gjør at større sløseri går upåaktet hen.
Har du tenkt til å la din stemme gå til et bompengeparti likevel?