Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Bompengesjokket ryster den norske folkesjela. En tid er gått og nordmenn har virkelig begynt å kjenne den usosiale ekstra-skatten både på kroppen og lommeboka.

En av mange som har fått erfare en ny hverdag er Åge Johan Mikalsen, som nå har fått en ny bomstasjon like utenfor hjemmet sitt på Åsane. Bomringen han forsøker å unngå så godt som mulig er plassert på Europavei 39 Åsaneveien, motorveien like før IKEA, i retning vest.

Åge Johan Mikalsen. Foto: Privat.

Åge forteller at bomringen påvirker han og hans familie svært negativt.

– Jeg er uføretrygdet og holder på å rehabilitere huset. Tidligere hadde jeg flere trelastforhandlere å velge mellom, og kunne handle etter tilbud. Nå når Åsane/Vågsbotn er omringet av bomringer har kommunen begrenset mine valgmuligheter betraktelig. Når en er uføretrygdet, har en ikke alltid kontanter nok til å kjøpe inn alt av nødvendige materialer og utstyr på en gang, en velger å kjøpe litt om gangen der det er billigst. Denne muligheten har Bergen kommune tatt ifra meg.

Åge hadde tidligere mulighet til å kjøre til Haukås næringspark, hvor han blant annet kunne handle hos Obs, Montèr og Megaflis. Siden de nye bomringene ble aktive har ikke Åge kunne kjøre til Haukås næringspark mer. 

– Jeg har ikke vært på Haukås næringspark i det hele tatt etter 05.04.2019, og sånn forblir det inntil bomringen er borte. 

Les også: Bompenger er ikke godt for annet enn å flå de lavlønte 

Vilkårlige kostnader

Frustrasjonen er stor. Bomringene rammer hardt, og spesielt utsatt er de med begrensede midler. 

– Jeg har ikke anledning og økonomi til uforutsette regninger som en ikke vet hva beløper seg på en gang. Valgmulighetene jeg hadde tidligere er blitt til marerittaktig begrensning. 

Stor forvirring

Et forsøk på å finne ut av hva bomsatsene vil bety i kroner og øre for Åge, viser seg å ikke være enkelt. Oversikten over bomprisene i Bergen kommune finnes på ferde.no. Ved nærmere gjennomgang av både tabellen og underliggende informasjon fremkommer flere spørsmål enn svar:

«Den 6. april 2019 fra kl 00:00 starter innkrevingen av bompenger i de 15 nye bomstasjonene i Bergen. De har ikke høyere takster i rusthidsperiodene, og de har kun innkreving i en retning, mot sentrum. Dette gjelder også de nye bomstasjonene i sentrum.» 

«Fra samme dato blir det innført betaling av bompenger for nullutslippskjøretøy i Bergen.
Taksten for nullutslippskjøretøy er kr 10 utenfor rushtid, og kr 20 i rushtiden. Elbiler som passerer med gyldig avtale og brikke betaler kr 8 utenfor rushtid og kr 16 i rushtiden. Hydrogenbiler med gyldig avtale og brikke får fortsatt fritak for bompenger.
»

Tabellen er likevel delt inn i rushtid- og ikke-rushtids avgift. Slik det fremkommer av forklaringene til tabellen er det kun el- og hydrogenbiler som skal betale rushtidsavgift. Likevel er satsen i tabellen høyere for diesel, hybrid- og bensinbiler i rushtiden.

Skjermbilde fra ferde.no

Hvordan bilistene i Bergen og omegn skal forholde seg til informasjonen vedrørende priser og rushtidsavgift, er heller uklart.

– Føler du at usikkerheten rundt kostnadene begrenser din bevegelsesfrihet, og bidrar denne usikkerheten til ekstra frustrasjon? 

– Det er helt riktig at bomringene har begrenset min bevegelsesfrihet kraftig, og gjør meg meget frustrert. Jeg har for lav inntekt til å motta uforutsette regninger som dette medfører. Ikke vet jeg hvor mye og ikke forfall. Jeg får utbetalt den 20. hver måned. Regninger som forfaller før det sliter jeg med.

Les også: Bompenger er viktig for en tredel av velgerne 

Bekymrer seg

Åges bevegelsesfrihet har blitt begrenset betraktelig, og han bekymrer seg for datterens vel og ve, nå som han ikke har mulighet til å hente henne på kveldene lenger.

– Bomringen påvirker jo også ellers i det daglige livet, som når en skal på besøk til familie og venner. Jeg har en jente på 15 år som har venner flere steder i Bergen. Tidligere kunne jeg kjøre og hente henne, om hun var på Laksevåg eller på Kokstad, men nå må hun ta bussen og gjerne gå gjennom Bergen sentrum sent om kvelden alene, og det liker jeg slettes ikke.

– Selv er jeg fra en kommune som heter Austrheim i Nordhordland (ca 70 km en vei) hvor familien min bor, og nå er det sterkt begrenset hvor mye besøk det blir. Buss er ikke noe alternativ. Etter bilulykken som gjorde meg uføretrygdet, tåler jeg ikke støy. Og summingen som oppstår av at mange mennesker snakker i samme rom/plass er noe av det verste jeg opplever. Bare å ta bussen til sentrum er noe jeg kvier meg for, en bussreise på 15-20 minutter.