Sudans militærjunta og landets protestbevegelse har kommet til en enighet om et roterende lederskap fram til et valg blir holdt i landet.
Ifølge mekler Mohamed El Hacen Lebatt i Den afrikanske union går enigheten ut på at partene skal danne et nytt styringsråd.
– De er enige om et råd med roterende militært og sivilt lederskap i en periode på tre år, sier han.
Både militærjuntaen og protestbevegelsen er ventet å holde en pressekonferanse om kort tid.
– Partene er også enig om en detaljert, åpen, nasjonal og uavhengig etterforskning av de beklagelige voldshendelsene i landet de siste ukene.
Enigheten er et sårt tiltrengt avbrekk for demonstranter i Khartoum, som de siste ukene har blitt slått hardt ned på av militære i landet. Ifølge protestbevegelsen er minst 128 personer blitt drept i sammenstøt mellom politiet og demonstranter i Sudan de siste ukene.
Tidligere nektet protestbevegelsen å møte militærrådet, fordi de ikke godkjente meklernes forslag til et veikart for en overgangsperiode fram til et tenkt nyvalg om tre år. I veikartet ble det foreslått at det skal etableres et råd bestående av åtte sivile og sju militære medlemmer.
Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april i år etter omfattende protester. Siden har landet havnet i en ny krise der militærjuntaen ikke har tilrettelagt for et sivilt styre, til protestbevegelsens store fortvilelse.
Når landets uavhengighetsmarkering nærmer seg, har sju millioner mennesker i landet for lite mat, og 860.000 barn lider av underernæring, ifølge Flyktninghjelpen.
1,9 millioner sørsudanere er internt fordrevne, mens 2,3 millioner har flyktet til nærliggende land.
Onsdag melder FN at volden i Sør-Sudan har økt siden fredsavtalen fra september fikk en slutt på nesten fem år med borgerkrig. I landsbyer sør i landet har over hundre personer blitt drept siden avtalen ble signert.
Fakta om utviklingen i Sudan
* Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april etter omfattende protester. Siden har landet blitt styrt av en militærjunta.
* Samtaler har pågått mellom juntaen og protestbevegelsens ledere om hvordan landet skal styres videre i en overgangsperiode.
* Opposisjonen krever at det settes inn et sivilt styre og at hærens representasjon begrenses. Juntaen nekter på sin side å gi fra seg makt og mener landets øverste leder inntil videre bør være juntaleder Abdel Fattah al-Burhan.
* 15. mai ble partene enige om en tre års overgangsperiode fra dagens makthavere til et sivilt styre og administrasjon. Avtalen ble imidlertid ikke signert.
* 16. mai besluttet militærjuntaen å pause forhandlingene i tre døgn. Militærjuntaen krevde at demonstrantene måtte åpne bruene som kobler hovedstaden Khartoum med andre nærliggende områder og slutte å «provosere sikkerhetsstyrker».
* 20. mai ble forhandlingene gjenopptatt, etter oppfordring fra representanter fra FN, Den afrikanske union (AU) og flere europeiske land.
* 27. mai sa en av protestbevegelsens forhandlere at forhandlingene var gått i stå og at militærjuntaen avviste alle forslag.
* I flere uker har tusenvis av demonstranter holdt en sitt-ned-aksjon utenfor landets forsvarsdepartement med krav om demokrati og reformer.
* 3. juni brukte sikkerhetsstyrkene makt for å bryte opp demonstrasjonen. Over 100 mennesker ble ifølge protestbevegelsen drept, militærjuntaen har erkjent at 61 ble drept.
* 11. juni opplyste Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som har meklet mellom militærjuntaen og protestbevegelsen, at partene er enige om å gjenoppta forhandlingene.
* Natt til 5. juni ble partene enig om å opprette et styringsråd med roterende lederskap i en periode på tre år fram til et valg kan holdes, ifølge mekleren til Den afrikanske union. Partene er også enig om å etterforske voldshendelsene i landet. (NTB)