Situasjonen for Frp er alvorlig. De får godt under ti prosent oppslutning på enkelte målinger.
Vi må gi Dagbladet rett: «Stadig færre velgere tror på Fremskrittspartiet.»
Dagbladet mener det er Senterpartiet som har klart å ta inn og kapitalisere på det de kaller «populistisk uro» som går gjennom store deler av Europa.
«Ettersom Frp i praksis ikke har noen distriktspolitikk, er det heller ikke lett å ta opp konkurransen med Sp. Kanskje ser vi begynnelsen på en trend der stadig flere velgere veier Frp og finner det for lett,» skriver de på lederplass.
Dagbladet mener å se «et stort flertall i Stortinget for en restriktiv innvandringspolitikk,» og at spørsmålet ikke har den samme politiske sprengkraften som tidligere. Dermed er Frps kanskje viktigste sak lite mobiliserende.
Og det stemmer nok. På tross av de enorme kostnadene som hvert år går med til å betale for konsekvensene av innvandringspolitikken, blir det intet engasjement rundt det. Folk har resignert.
Les også: Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for hvor mye innvandringen koster hvert år
Det er den kollektivistiske, sosialistiske venstresiden som har ideologisk hegemoni i Norge nå. Det sørger «verdiene» som formidles i skoleverket, media og akademia for. Basert på målsettinger som det påstås å være konsensus om – at de er hevet over diskusjon – fremmes «nødvendige» tiltak som konsekvens og selvfølgelig politikk. Dette dreier seg om tiltak på klima, for «likestilling» (dvs. feminisme) og «mangfold».
Innbakt i sistnevnte jobbes det innenlands med å bryte ned majoritetens identitet som folk (nordmenn), mens alle andres identiteter fremmes. Eksternt jobbes det for å fremme overnasjonale ordninger på bekostning av det nasjonalstatlige. Dette er gjenkjennbart marxistisk tankegods som har overlevd og spredd seg under en overfladisk hinne av individualisert adspredelse og underholdning.
Over mange tiår har denne indoktrineringen virket i Norge, og den har fjernet grunnlaget for høyresidens budskap om personlig frihet og tradisjoner basert på familie, kirke og nasjon. Slikt fremstår for de indoktrinerte som bakstreversk om ikke ondt.
«Borgerlig» side
Partiet Høyre er i praksis blitt et sosialistisk parti, det samme er Venstre. I Krf forsøkte Hareide å gjøre denne dreiningen eksplisitt, men han møtte motbør.
Fremskrittspartiet vil fortsette å tape oppslutning hvis de ikke markerer seg som et tydelig, verdiforankret «populistisk» høyreparti som jobber for mindre kollektivisme og for mer individualisme. De må i så måte også begynne å interessere seg for utdanningssektoren. Det Frp også trenger er en intellektuell infrastruktur som kan utmeisle en alternativ ideologisk og programpolitisk plattform eller gi slike innspill. Per idag er det ingen tenketank som reelt kan inspirere det Frp burde stå for.
Hvis ikke Senterpartiet bytter side, er det så godt som sikkert at den «borgerlige» regjeringen mister makten i 2021. Det burde Frp allerede nå innse og derfor begynne å vende blikket frem gjennom de neste ti år.
Og gitt at Arbeiderpartiet og deres støttepartier uansett kommer til makten, hadde det kanskje vært like greit å begynne denne epoken først som sist.
Skal Frp gjenreise seg, og slik også gjenreise troen på det de representerer av «populisme», må de ut av regjering.
I 2021 er det uansett slutt.