Norske kommuner må utføre vedlikeholdsarbeid på vann og avløp for nær 300 milliarder kroner. En av tre bor i kommuner uten godkjent kloakkhåndtering.
Fram til 2040 er det et vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren på 280 milliarder kroner, sier direktør Thomas Breen i Norsk Vann til Aftenposten.
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har anslått et etterslep på hele 390 milliarder kroner, 220 milliarder kroner til vannforsyningsanleggene og 170 milliarder til avløpsanleggene, ifølge en rapport som Aftenposten fikk tilgang til i juni.
Blant de norske husstandene som er tilknyttet et kommunalt avløpssystem, var 35 prosent knyttet til et ikke-godkjent renseanlegg i 2018. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
59 prosent tilhører et anlegg hvor rensekravene er oppfylt, en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med året før.
Renseanleggene som ikke oppfyller kravene, er både store og små og spredt over hele landet, ifølge SSB.
RIF undersøkte nylig tilstanden på vannforsyningsanleggene i Norge og konstaterte at gjennomsnittskarakteren på vannforsyningsanleggene er 3, på en skala fra 1–5, hvor 5 er best (helt ny), og 2 innebærer at funksjonaliteten er truet.
RIF anslår at det vil ta 150 år før alle Norges vannrør er fornyet, gitt dagens utskiftningstempo.
Breen håper vann og avløp blir et hett tema under valgkampen. SV har tatt til orde for innføring av en nasjonal vannpolitikk, mens folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) har poengtert at oppgradering av vann- og avløp er kommunenes ansvar.