Tusenvis har mistet livet på Filippinene etter at landets president Rodrigo Duterte rullet i gang sin krig mot narkotika. FN skal nå granske drapene.
– Vi har lagt fram en balansert tekst med en svært beskjeden forespørsel. Det er helt enkelt at høykommissæren i juni neste år legger fram en rapport for diskusjon, sier Islands ambassadør til FN, Harald Aspelund, under møtet i Genève.
Det var Island, som fikk plass i FNs menneskerettighetsråd etter at USA trakk seg i protest, som tok initiativ til utredningen.
Den ble vedtatt med 18 stemmer for og 14 mot, mens 15 avsto fra å stemme.
Filippinenes delegasjon forsøkte å stanse forslaget og hamret etter voteringen løs på landene som stemte for.
– Fristen er stor for å forlate alt dette, med velfortjent forakt for det mindretall av land som har så lav moral at de tar opp falske spørsmål og sverter menneskerettighetsrådets rykte. Men Filippinene forblir trofast i kampen for menneskerettigheter, sier landets FN-ambassadør Evan Garcia.
Amnesty ba tidligere i juli om internasjonalt press og en FN-gransking for å stanse det de mener kan være forbrytelser mot menneskeheten i krigen mot narkotika.
Over 5.000 narkomane og narkolangere har ifølge offentlig statistikk blitt drept i politiaksjoner siden Duterte kom til makten i 2016. Ifølge Human Rights Watch kan dødstallet være over 12.000 når også ofrene for borgerverngrupper og innleide leiemordere blir tatt med.
FN-eksperter har også tidligere bedt om en gransking. Den filippinske regjeringen kalte det «utilgivelig innblanding».