Omnibus forlag ble stiftet i 2018 som en del av Saga Media Group med formålet å utgi bøker som tar opp aktuelle tema innenfor områdene ytringsfrihet, politikk, samfunn og historie.
Kari-Anne Karlsen:
Høyt spill: De kjempet mot nazismen
207 sider, Omnibus forlag 2019
Resett har tidligere omtalt forlagets utgivelse Revolusjonens barn i en svært positiv anmeldelse. Nå har forlaget en stund hatt en ny bok på markedet. På grunn av sommerferie etc. kommer nå en litt forsinket omtale.
Mens Revolusjonens barn handlet om historien i makroperspektiv, er Høyt spill: De kjempet mot nazismen historie i mikroformat. Med utgangspunktet i den knøttlille bygda Holmen ved Randsfjorden, i nærheten av Fall jernbanestasjon, beskriver forfatteren hvordan krigen oppleves i det lille lokalsamfunnet.
Forfatteren Kari-Anne Karlsen har benyttet seg av muntlige og skriftlige kilder, mange fra hennes egen nære familie. Vi blir godt kjent med hennes far, Sigvald Karlsen. Han hadde en liten lastebil. Når krigen kom satt han seg bare bak rattet og gjorde en formidabel innsats. Ingen heroiske proklamasjoner, lavmælt og uten selvskryt beskriver han episode etter episode.
Noen av beretningene er nedskrevet mange år etter krigen, de våget jo ikke å føre dagbok mens det pågikk. Men selv om dette kan være svekkende for kildenes autoritet, så balanseres det ved en merkbar mangel på påståelighet.
Blant annet reddet Sigvald en tysk flyktning som han antar kunne ha vært Willy Brandt, norgesvennen som senere ble borgermester i Berlin og en internasjonalt kjent politiker som utenriksminister og forbundskansler i Vest-Tyskland. Andre kilder bekrefter antagelsen.
Forfatteren er ikke historiker, hun er faktisk utdannet keramiker. Men med god hjelp av dyktige fagfolk som professor Torgrim Titlestad sys det hele sammen til en meget god leseopplevelse.
Nok en gang er designen svært tiltalende, boken er svært lesevennlig og en fryd for øyet for de av oss som er vant til tykke bøker med bitteliten skrift og nesten ingen avsnitter. Bruken av ulik farge på overskrifter og tekst gjør det lett å komme seg gjennom boken.
Formen er såkalt oral historie, historie basert på muntlige og skriftlige førstehåndskilder. Vi opplever krigen fra innsiden, det handler om mennesker og ikke generaler. Denne historieformen er popularisert av folk som f.eks. Stephen Ambrose (Band of Brothers) og bringer oss tett på hvordan enkeltmennesker ble preget av storpolitikken.
Samtidig er beretningene fra en helt annen tid. Det er en befriende mangel på sentimentale beskrivelser om hvordan man følte seg etc. Handlingene står i fokus, selv om man kan ane skrekken de må ha følt i de mest truende situasjonene.
Noen eksempler:
«Midtveis fra Brandbu lå liket av en skutt tysk kaptein i veien. Han hadde nok blitt skutt av en streifpatrulje (Sørkedalen skikompani) etter at kampene var over. Dermed skulle våre tyske voktere ta hevn.»
«Jeg fant min familie i Opperud, oppe mot jernbanelinja. Butikken bar tydelig preg av tyskernes herjinger. Alle varer var dradd ut av hyllene, og på gulvet lå manufaktur, sirup og mel strædd utover i en heslig blanding.»
«På formiddagen neste dag var jeg en tur borti bygda. På Smeby-trappa satt en 15-20 karer samlet foran butikken. Først da jeg kom tett innpå, så jeg en vaktpost med gevær like ved. Jeg gikk likevel bort til karene og prødve å få til en prat, men de svarte nesten ikke. De så trøtte og slitne ut. Så forsto jeg at de var under arrest, og jeg begynte å gå hjemover, men da ble jeg vinket tilbake til trappa av en tysker. Så da forsto jeg at jeg var arrestert, jeg også.»
Med sin far Sigvald, mor Synnøve og tanta Leikny som hovedkilder presenterer Kari-Anne Karlsen et engasjerende bilde av livet under angrep, okkupasjon og krig. Den lille bygda blir sentrum for flere dramatiske hendelser, og vi får et innblikk i mentaliteten i de norske bondesamfunn for snart 80 år siden.
Dette er en bok om mennesker mer enn makt, og forfatteren kan være stolt av sluttproduktet.