Norge er det eneste landet i Europa der bompenger går til annet enn vei.
Bomringer ble i sin tid satt opp med lovnad om at den skulle fjernes når den angjeldende veien var nedbetalt.
– Den opprinnelige avtalen for bompenger, var egentlig at når prosjektet var nedbetalt, skulle bomstasjonene fjernes. Nå blir det stadig vanligere at da dukker det opp nye bypakker som finansieres av de samme bomstasjonene. Nesten som en «evighetsmaskin», skriver Knut F. Jenssen fra NAF Bodø og Omegn.
I dag kalle prosjektene «bypakker» – det er langsiktig utbygging av samferdsel, med stor satsing på kollektivtrafikk og sykkelveier, og bilistene blir pålagt å finansiere hele pakka. Slik som i Oslo der 90 % går til alt annet enn vei. Politikerne begrunner dette med reduksjon av «klimautslipp».
Les også: Bompenger viktig for en tredel av velgerne
En tredel av velgerne sier at bompenger er viktig for dem når de skal velge parti i høstens kommunevalg, viser en ny måling. 35 prosent av de spurte sier bompenger betyr «mye» eller «svært mye» i en fersk undersøkelse Norstat har gjort for ABC Nyheter.
– Jeg vil si det er overraskende mye. Det viser også at bompengemotstandere har et potensial som kan utnyttes, sier valgforsker Svein Tore Marthinsen.
Bilistene må betale 7,5 milliarder for bypakke i Trondheim. Seks av ti innbyggere i Sandnes og fire av ti i Stavanger vil fjerne rushtidsavgiften helt. Det viser en meningsmåling om rushtidsavgift Respons Analyse har utført på oppdrag for Stavanger Aftenblad.
Les også: Bompenger er en frihetsberøvelse
Også fagbevegelsen engasjerer seg nå i kampen mot bompenger.
Flere avdelinger i Fellesforbundet mener nå at avgiftene slår usosialt ut og at grensen er nådd. Fellesforbundets avdelinger i Oslo/ Akershus, Fredrikstad, Sandnes og Drammen har alle sendt inn forslag til vedtak om at forbundet må gå mot bompenger under landsmøtet i oktober, skriver Klassekampen.
– Det er grenser for hvor mye man skal betale. Med både bomavgift, rushtidsavgift, da begynner det å slå ut usosialt, sier leder John Erik Molin i Fellesforbundets avdeling 6 i Drammen og omegn til avisa.
Bilister betaler 11 milliarder i bompenger
Det er et ubetydelig beløp om vi sammenlikner med statsbudsjettet som er på over 1300 milliarder. Det vi betaler i bompenger tilsvarer en tredjedel av hva vi betaler i bistand, eller enda mindre om vi sammenlikner med hva vi må ut med for ikke-vestlig innvandring.
Les også: Bompenger er ikke godt for annet enn å flå de lavtlønte
Men et så lite beløp har blitt en protestbevegelse
Suksessen til Folkeaksjonen mot mer bompenger kan føre til at det dukker opp flere nye partier, tror valgforsker. Om de får varig suksess er et annet spørsmål. Det har lenge vært vanlig å lage uavhengige valglister i små kommuner, men fenomenet er nå også blitt mer vanlig i store kommuner og byer, skriver Dagsavisen.
– Bompenger er jo noe man har hatt i Europa i lange tider, spesielt på motorveiene, sier Børre Skiaker i Kongelig Norsk Automobilklubb til NRK.
Men han er imponert hvor langt Norge er fremme i teknologiske løsninger med tanke på innkreving sammenliknet med andre land.
– Jeg blir jo litt overrasket når jeg ser disse gammeldagse bomstasjonene hvor du må kaste penger i en kurv og det sitter noen i bua langs motorveien. Det er sånt vi husker fra flere tiår tilbake her hjemme.
– Det finnes veldig mange måter å samle inn penger på langs veien på, og Europa er et lappeteppe av forskjellige løsninger, sier Vilrid Femoen, seniorrådgiver i Vegdirektoratet til NRK.
Les også: Norge i verdenstoppen hva gjelder bompenger
Hverken Skiaker eller Femoen har hørt om noe som ligner på bompengeopprøret som har blusset opp i Norge i det siste. De er begge enige om at problemet er at bilistene ikke ser hva de får igjen for pengene de betaler
– Min opplevelse er at bilister ikke har noe problem med å betale så lenge de ser at man får noe igjen for pengene, sier Skiaker, og fortsetter:
– Det som gjør at det koker i Norge nå tror jeg er bypakkene, der bilister betaler for kollektivtilbudet, gangveier og alt mulig annet enn vei.