Mulla Krekar har vært en hodepine for norske myndigheter i 16 år, og ingen vet hvor mye forsøkene på å få ham terrordømt og utvist har kostet.
PST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.
Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.
En rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.
Etterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her. Uten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.
Utgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.
Frp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.
Frps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.
Tre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.
Ferskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.
– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.
– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.
Han tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.
– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.
Mullaen norske myndigheter aldri blir kvitt
Sagaen om den kurdiske kvoteflyktningen Najumuddin Faraj Ahmad er ikke over, til tross for terrordommen i Italia.
Folk flest kjenner den smilende og skjeggprydede mannen som mulla Krekar. For noen framstår han som en godslig bestefar, for andre som et skremmebilde på terror.
Mulla Krekar kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991, sammen kona Rohkosh. De neste årene fikk paret fire barn, siden har barnebarn kommet til.
Etter noen år i Norge begynte han å pendle til Nord-Irak, der han var med på å bygge opp det som i 2001 ble til opprørsbevegelsen Ansar al-Islam.
Året etter havnet han i PSTs og medienes søkelys da amerikanske myndigheter hevdet at Ansar-al-Islam var et bindeledd mellom Saddam Hussein og terrornettverket al-Qaida.
I september 2002 ble mulla Krekar pågrepet i Nederland, som avslo en utleveringsbegjæring fra Jordan og etter fire måneder sendte ham til Norge. Senere fikk han erstatning fra Nederland for urettmessig fengsling.
Noen måneder etter returen til Norge ble han pågrepet av PST og siktet for terrorvirksomhet i Irak, men saken ble henlagt.
Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) besluttet i februar 2003 likevel at mullaen skulle utvises til Irak, noe som aldri har latt seg gjøre ettersom han risikerer tortur og henrettelse i hjemlandet.
I 2003 ble det avslørt at CIA hadde sendt agenter til Norge for å kidnappe ham og fly ham til Guantanamo-basen, men planen havarerte. Det er aldri fastslått om norske myndigheter var informert.
PST fortsatte etterforskningen av Krekar, men greide aldri å få ham dømt verken for terror, terrorfinansiering, drap, drapsforsøk eller kidnapping, selv om de forsøkte.
Heller ikke etter at FN i 2006 satte mullaen på sin liste over al-Qaida-tilknyttede terrorgrupper, ble det funnet fellende beviser mot ham.
Først i 2012 lyktes norsk politi da mulla Krekar ble funnet skyldig i å ha framsatt trusler mot Erna Solberg og tre kurdere. Dommen lød på fem års fengsel, men ble senere redusert til to år og ti måneder. Samtidig ble han frifunnet for anklager om oppfordringer til terror.
Etter endt soning vedtok Oslo politidistrikt å «forvise» mulla Krekar til et asylmottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag.
Vedtaket ble opphevet av Borgarting lagmannsrett, som rettet kraftig kritikk mot Justisdepartementet for å ha gitt politiet instruks om tvangsflytting.
Da mullaen i et intervju kom med nye uttalelser om en av kurderne han tidligere var dømt for å ha truet, endte det med nok en dom. Den lød på halvannet års fengsel, men anken endte med frifinnelse.
Da Italia overraskende meldte sin interesse for mullaen i 2015, øynet norske myndigheter nytt håp. Nok en gang ble mulla Krekar varetektsfengslet, men få måneder senere var han igjen en fri mann.
En ny tautrekking fulgte, først om utlevering, deretter om reisedokumenter og garanti fra myndighetene om at han ville slippe inn i Norge igjen.
Noen slik garanti fikk mulla Krekar aldri, men mandag fikk han derimot dommen. Den lyder på tolv års fengsel for terrorplanlegging, men er alt anket. Både eksperter og mullaens forsvarer stiller spørsmål ved dommen, som ifølge italienske medier bygger på avlyttingsmateriale fra PST.
– PST har sammen med politiske myndigheter brukt italienerne til å løse et problem, mener mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling.
Ingenting tyder på at de har lyktes.
Fakta om mulla Krekar
* 63 år gammel kurder fra Nord-Irak. Egentlig navn Najmuddin Faraj Ahmad.
* Født 7. juli 1956. Til Norge som kvoteflyktning i 1991.
* Ledet fram til 2002 opprørsgruppen Ansar al-Islam i Nord-Irak.
* Pågrepet i 2003 og siktet for terrorrelatert virksomhet i Irak. Saken ble henlagt, men Krekar ble vedtatt varig utvist av hensyn til rikets sikkerhet samme år, etter instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H).
* Kan ikke sendes til Irak av frykt for tortur og henrettelse der.
* Tiltalt, dømt, men også og frikjent flere ganger for trusler
* 12. november 2015 ble Krekar pågrepet i en koordinert aksjon bestilt av italiensk politi. Italienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax og krever ham utlevert.
* Rettssaken mot Krekar og fem andre tiltalte skulle ha startet i Bolzano i mars 2017, men ble utsatt gjentatte ganger.
* Krekar fikk utstedt norske reisedokumenter, men nektet å reise til Italia ettersom norske myndigheter ikke ville garantere ham returreise.
* 15. juli 2019 ble Krekar dømt til tolv års fengsel for terrorplanlegging av domstolen i Bolzano. Dommen er anket og dermed ikke rettskraftig.
* Ifølge Justisdepartementet foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia, men Krekar ble likevel pågrepet av PST samme kveld på bakgrunn av en internasjonal etterlysning og beslutning om pågripelse fra italienske myndigheter. (NTB)