Det begynner å hope seg opp av tilfeller der Facebooks politiske partiskhet ligger blottet så alle kan se. Slettingen av Per-Willy Amundsens Facebook-innlegg er kun toppen av isfjellet.
Resett har ved flere anledninger siden vår oppstart rapportert om høyreorienterte og islamkritiske stemmer som blir utestengt fra Facebook, og det som fremstår som den sosiale plattformens iver etter å sensurere systemkritiske stemmer.
Vi har blant annet omtalt hvordan undertegnede ble utestengt i en uke, for å ha kritisert profeten Muhammeds liv og virke. Shurika Hansen er også blitt utestengt flere ganger.
Vi Resett-kommentatorer står ikke alene her. Mange av dere har også opplevd å få profilene deres sperret, simpelthen fordi dere har gitt uttrykk for en mening i viktige spørsmål, som for eksempel høy innvandring, feminisme, eller fremfor alt islam.
Les også: Frp-Per-Willy om slettingen: Facebook kontaktet Statsministerens kontor
Det er mye man kan si om Tommy Robinson, miljøene han har vanket i, og hvordan han har agert på ulike tidspunkter. Men det han er funnet skyldig i, nemlig å konfrontere en sadistisk og sjåvinistisk voldtektsmann på vei inn i retten, har også selveste BBC funnet på. Den britiske statskanalen konfronterte nemlig Robinson på akkurat samme måte, da han var på vei inn i sin rettssak. Ingen er arrestert eller siktet for dette tilfellet. Det ligner veldig på selektiv rettferdighet.
Det er tydelig at det er sterke krefter i det britiske samfunnet, men også i Vesten for øvrig, som ønsker å nøytralisere personer som Tommy Robinson. Enhver fillesak de kan komme opp med er tilstrekkelig. Ethvert feiltrinn Robinson kan ha begått kan maksimeres og brukes for å få ham til å holde tyst.
Det gjelder for så vidt også Per-Willy Amundsen, for ikke å snakke om vi som skriver i Resett. Mektige stemmer i medier og politikk omtaler oss som ytre høyre, høyreekstreme, ytterliggående eller fremmedfientlige. Regelen synes å være at bare man skriker noe høyt nok, så er det sant at den man skriker om er Hitler. Det blir opplest og vedtatt for en del at selv konservative innvandringskritikere like gjerne kan omtales som nazister. Dermed kan også mobben kreve utstøting og knebling av andre stemmer, og det med legitimitet.
Les også: Facebook har fjernet Tommy Robinson innlegget til Per-Willy Amundsen
For Facebooks del har dette nylig gjort seg gjeldende med noen bisarre uttrykk.
For kort tid siden kunne Resett rapportere at Facebook i et sett oppdaterte regler presiserte at trusler om vold og drap er greit, så lenge det rammer «farlige» folk, som den systemkritiske YouTuberen Paul Joseph Watson og den høyrevridde provokatøren Milo Yiannopolous.
Paul Joseph Watson er oppgitt over politisk korrekthet, postmodernisme, ekstrem feminisme, dårlig kunst og arkitektur, islams fremvekst og den radikale multikulturen som sakte men sikkert river det britiske samfunnet i fillebiter. Han lager videoer om dette, der han leverer sine budskap med hardtslående argumenter. Dette mener Facebook er tilstrekkelig grunnlag for å proklamere at folk som ham er fair game når det kommer til drapstrusler.
Og hvem er det som flittig omtaler disse hårreisende nyhetene? Det er de nye mediene. Det er Resett og et par andre formidlere. NRK, VG, Aftenposten og røkla, de ser en annen vei, om de nå ikke slenger seg på den politisk korrekte mobben, og utdeler skyld og straff og stempler folk som høyreekstreme i hytt og gevær.
Slettingen av Per-Willy Amundsens Facebook-innlegg er uakseptabelt. Men enn så lenge har Facebook lov til å agere på denne måten. Tiden er overmoden for at de større konservative profilene på Facebook vurderer en ny ytringsfrihetsvennlig plattform. Til og med Twitter, der det kryr av venstreradikalere, er bedre enn dette.
Det aller beste hadde vært om vi hadde hatt et politisk lederskap med baller, som hadde våget å kalle Zuckerberg og co. inn på teppet, og som hadde våget å regulere slike selskapers drift i Norge, for å beskytte ytringsfriheten. Særlig når Facebook proklamerer at trusler, som er straffbare i henhold til norsk lov, er innenfor når de ytres om visse meningsbærere, burde norske politikere reagere raskt.
Men hva er det egentlig å forvente i dagens Norge? Landet der man kan havne i fengsel for å ha kalt noen en kakerlakk, mens andre, for eksempel politikere, som kaller sine meningsmotstandere nazister og kloakkrotter, får gå fri.
Kulturkrigen er høyst reell, og Facebook har valgt side for lenge siden. De står med meningstyrranene, imot islamkritikere og konservative.