I en bratt skråning ved Tinnsjøen, øverst i Telemark, finnes levning av en urgamle tradisjon. For 50 år siden kom det en munk dit, en amerikaner som hadde fått tillatelse av sin abbed i USA til å bli eremitt.
Cistercienserne er en romersk-katolsk orden av munker og nonner. De oppsto på 1000-tallet for å reformere arven etter Benedikt av Nursia (480-547). Da Vest-romerriket falt sammen, var det i klostrene at Europas lærdom, og kristendom, ble bevart i den mørke middelalderen.
Robert K. Anderson bestemte seg tidlig for å bli prest, gikk i kloster i Colorado hvor lærlingene ikke fikk lov å bruke annet en tegnspråk seg imellom, fikk deretter et kall til å bli eremitt (eneboer), og kom til Norge i 1968.
Han fikk kjennskap til Tinn fordi det den gang bodde to katolikker der, som biskopen i Porsgrunn introduserte ham for.
Etter ti år alene i et avsidesliggende hus, fikk han beskjed fra USA om at han burde etablere et kloster og gi opp sitt liv som eremitt. Og innen en orden, er det nettopp orden, det er disiplin og respekt for de overordnede. Så han fant et sted, en gammel husmannsplass som ble fraflyttet på 1930-tallet, og etablerte Hylland munkelyd. En kilometer opp i åsen ligger en bebodd gård, ellers er det langt, veldig langt, til nærmeste nabo. For 25 år siden fikk Robert selskap av estoneren Serafim, og for ni år siden kom tredjemann, Miikael.
Resett på munkevisitt
Jeg har oppholdt meg mye i Tinn, der mine foreldre er født og flyttet tilbake til da de ble pensjonister. Og jeg har jo hørt om denne munken mange ganger. Men først i sommer dro jeg på besøk ansporet av noen besøkende slektninger fra Amerika (som USA kalles i Tinn).
Serafim liker seg best alene og var ikke å se. Men Robert og Miikael er sosiale og morsomme. Vi geleides inn i den vesle kirken de har fått bygd der de to avholder gudstjeneste.
Det henger ikoner på veggene, og de to mennene står vendt mot det indre rommet og messer. Robert forteller etterpå at han «har tillatelse» til å kombinere gresk-ortodokse og romersk-katolske riter.
Robert snakker godt norsk, tinndøldialekt faktisk, men i samtalen etterpå går det i engelsk fordi vi har med oss amerikanere.
Nær gud
Deres liv dreier seg om å komme så nær Gud som mulig. Det gjøres gjennom meditasjon og bønn, dagen lang. Det skal også arbeides, helst med jordbruk.
Det finnes ikke strøm på Hylland, heller ikke innlagt vann. Robert forteller at de legger seg klokken 19 og står opp kl. 02. Da starter bønn og gudstjeneste.
Miikael og Robert er i godt humør, de spøker og ler og forteller historier. En av amerikanerne, selv en troende, spør Robert hvordan han finner grunnlag for å tro på Gud.
Robert har tidligere i samtalen forklart at han ikke er så interessert i filosofi, kun teologi. I sitt svar forteller han at da Serafim kom for tjuefem år siden fortalte han Robert om evolusjon og Big Bang. Det hadde Robert visstnok ikke hørt om mens han var i USA frem til han var over tretti år.
Robert sier han har lest en overbevisende bok om det geosentriske syn. Jorda er sentrum for hele universet. Stjernene har alltid stått samme sted, selv for de gamle egyptere. Og at menneskene skulle stamme fra apene, rister han smilende på hodet av.
Han sier at heller ikke Serafim lenger tror på Big Bang-teorien. Gudsbeviser ligger i de små detaljer i naturen, sier Robert. I de fantastisk fine blomstene. Og tvilen, den må viljen ta seg av.
Viljen til å tro.
Etterpå spiste og delte vi mat og drikke som gjester alltid bør ta med. For munker skal være fattige. Det er nødvendig for å være nær Gud.
Det var en fin liten smak av middelalderen. Høyt over Tinnsjøen i 2019.