Forskere mener det er problematisk at mindreårige dømmes til forvaring. Siden straffeloven ble endret i 2012 har fire mindreårige fått forvaringsdom i Norge.
– Det er veldig spesielt at det kommer så mange forvaringsdommer, og at alle er dømt etter lovendringen som presiserte at det skulle være veldig spesielle omstendigheter for barn under 18 år. Det var ingen dommer før det ble så strengt, sier forsker på forvaring og forskningssjef for Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), Berit Johansen, til VG.
Hun mener det er bekymringsfullt at barn straffes så hardt og sier utviklingen er betenkelig.
Torsdag ble en 17 år gammel gutt dømt til 13 års forvaring med en minstetid på åtte år for drapet på Laura Iris Hagen (16) på Vinstra. Dommen er den fjerde forvaringsdommen mot mindreårige i Norge og den tredje i år. Den første dommen ble avsagt i 2017 etter drapet i Vollen i Asker i 2014.
Da straffeloven ble endret i 2012 ble det understreket at det skal ekstraordinære omstendigheter til for at et barn skal dømmes til forvaring.
Siden 2013 har åtte drapssaker i Norge blitt etterforsket der mindreårige enten har erkjent gjerningen eller har blitt siktet. I fire av disse sakene er mindreårige dømt til forvaring. Fare for gjentakelse er blant årsakene til forvaringsdommene.
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener det er problematisk å dømme mindreårige til forvaring, og at det er viktig å sette i gang med behandlende tiltak som er egnet for den enkelte.
– Det er generelt problematisk å ha de som er under 18 år i fengsel. Det som er sentralt er at de må ta konsekvensene av alvorlige handlinger, men det er viktig å finne ut av hva som er problemene deres, fordi de ofte er veldig store, sier hun til TV 2.