En fransk domstol avviser at de som bygde og kontrollerte ferja M/S Estonia, som forliste i 1994, skal holdes ansvarlig. 852 mennesker mistet livet i ulykken.
Søksmålet var rettet mot det franske klassifikasjonsselskapet Bureau Veritas og det tyske verftet Jos L. Meyer-Werft. Det franske selskapet hadde ansvaret for at ferja ble bygget etter forskriftene.
Retten skulle ta stilling til om de to selskapene skulle holdes ansvarlige for ulykken og om de etterlatte skulle få erstatning. Retten avviste erstatningskravet og sier saksøkerne ikke har bevist at det forelå noen «grov eller forsettlig feil» fra noen av selskapenes side.
– Jeg har ikke lest dommen, men det er åpenbart et svik. Sirkuset fortsetter. Det er helt skandaløst hvordan man ignorerer hendelsene rundt Estonia og særlig slektningene, sier advokat Henning Witte, som for 23 år siden leverte inn søksmålet.
Han sier at det foreløpig ikke er sikkert om de vil anke, og at det kommer an på kostnadene.
Ferja var 28. september 1994 på vei fra Tallinn til Stockholm da den kantret og sank i Østersjøen med nær 1.000 mennesker om bord. 852 av dem omkom, bare 137 ble reddet.
Seks nordmenn mistet livet i forliset, mens tre ble reddet. Norske Harald Setsaas mistet sin seks år gamle sønn i ulykken.
– Noen må stilles til ansvar, og da er det først og fremst det tyske verftet og franske Bureau Veritas, sier han til NTB.
Svenske myndigheter lovet på et tidspunkt å heve skipet og hente ut de omkomne, men gikk senere tilbake på lovnadene. Setsaas er misfornøyd med at skipet aldri ble hevet fra havbunnen.
– Jeg føler ikke at sønnen min har en grav, for jeg ser ikke på havet som en grav, sier han.
760 av de omkomne ble aldri funnet. Etter ulykken var myndigheter, rederier og tilsynsansvarlige raskt ute med løfter om at de ansvarlige ville bli stilt for retten.
Rundt 1.000 etterlatte og overlevende står bak søksmålet i Frankrike, og hovedforhandlingene i saken ble avholdt i april i byen Nanterre.
– Jeg vet egentlig ikke hvor mange klienter jeg har igjen, for under prosessen har noen falt fra. De har blitt utslitt og ikke orket mer. Selv har jeg aldri hørt snakk om en rettssak i første instans som tar så lang tid, sier Witte.
Svenske Elisabeth Nilsson, som mistet ektemannen sin i forliset, sa før kjennelsen at hun ikke hadde høye forventninger.
– Siden Estland aldri har utredet ordentlig, har jeg ikke mye håp for dette heller, sa hun.
Ifølge en gransking fra 1998 skjedde forliset som følge av svikt i låsene og festene til baugporten. Baugporten skal ha brukket, noe som førte til at en rampe ble dratt med, og vann strømmet inn.
Det ble i ettertid rettet kritikk mot hvordan ulykken har blitt gransket.