På Kennedy Space Center i Florida, der Saturn V-raketten med Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins om bord tok av sommeren 1969, var blant andre visepresident Mike Pence og Aldrin selv på plass.
Aldrin viste Pence den sagnomsuste utskytningsrampen 39a, der den første måneferden startet.
Neil Armstrong døde i 2012, og det er dermed Aldrin (89) og Collins (88) som er igjen for å markere jubileet.
I Armstrongs hjemby Wapakoneta i Ohio deltok 2.000 personer i et løp under vignetten «Run to the Moon» og ved Museum of Flight i Seattle var det lange køer av folk som ville se Apollo 11s kommandomodul Columbia.
Flere andre steder i USA skal det holdes nedtellinger når selve landingstidspunktet for 50 år siden nærmer seg.
Noen timer tidligere startet også en amerikansk, en italiensk og en russisk astronaut ferden mot Den internasjonale romstasjonen sammen.
Aleksander Skvortsov fra russiske Roscosmos, NASAs Andrew Morgan og Luca Parmitano fra ESA tok av fra rombasen Bajkonur i Kasakhstan i 43 graders hete lørdag.
Etter planen skal de ankomme romstasjonen ISS etter en seks timer lang ferd. Oppskytningen i et russisk Sojuz-fartøy gikk helt etter planen, ifølge Roscosmos.
Av de tre om bord i Sojuz-fartøyet lørdag, var det bare 53 år gamle Skvortsov som var født da Armstrong og Aldrin tok de første skrittene på månen etter en vellykket landing i Stillhetens hav med landingsfartøyet Eagle.
Turens emblem er utformet for å ligne Apollo 11s, med astronautenes navn bevisst utelatt for å fremheve romfartens universelle natur.
I forkant av avgangen omtalte Morgan Apollo 11-ekspedisjonen i 1969 som en «seier for hele menneskeheten». Han ville imidlertid ikke svare direkte på om han trodde russiske kosmonauter noen gang ville gå på månen.
– NASA er enda bedre i stand til å få til store ting som et ledd i internasjonalt samarbeid, sa han.
Russland og Vesten konkurrerer fortsatt i verdensrommet fem tiår etter månelandingen, men fokuset er i våre dager stort sett flyttet til samarbeidsprosjekter som ISS.