Skjermbilde fra Aventas hjemmeside.

Nå gikk Aventa konkurs etter å ha svidd av over 33 millioner på 12 år. Av de var det for det meste statsstøtte fra Innovasjon Norge. Men ingen ville investere i prosjektet.

Gründerne skylder på lønnsomheten i olje og gass som får potensielle investorer til å velge sikre løsninger. De tør ikke sette sine midler i noe nytt og uprøvd.

– Tragisk at det skal være vanskelig å finne investeringer til et prosjekt som vil gjøre noe med det grønne skiftet, sier sjef og styreleder John Rekstad til E24.

Det er trist. Fordi vi får aldri et grønt skifte hvis ingen ønsker å satse. Det er markedet som får skylden, ikke produktet. Eller presentasjonen av det, kanskje de ikke overbeviste investorer om en eventuelt lønnsomhet. Kanskje de regnet på det og kom til at det ville bli et pengesluk.

Les også: Solberg: – Vi lykkes med det grønne skiftet

Fabrikken skulle etter planen produsere plastmaterialer som skal brukes til effektiv bruk av solvarme og produksjon av drikkevann fra havet.

– Aventa er et norsk selskap med høy kompetanse på solenergi og vannbåren varme
Vår visjon er å tilby solfangere som er både økonomisk konkurransedyktige og estetisk tiltalende. Vi skal bidra til oppfyllelse av Paris-avtalen ved å gi energibrukere muligheten til å velge energieffektive og miljøsmarte alternativer til en akseptabel pris.

Det er en stor og tiltakende etterspørsel etter fornybar energi. Fokus fram til nå har vært på grønn elektrisitetsproduksjon fra solceller og vindmøller, men som det nylig ble påpekt, blant annet fra EU kommisjonen, må fornybar energi introduseres i varmemarkedet med hele 27 % innen 2030 for at en skal kunne nå FNs bærekraftsmål for klimaet, skriver Aventa på sin hjemmeside.

Les også: EY-undersøkelse: Tempoet i det grønne skiftet går for sakte

Men de trengte 80 millioner til, noe de ikke fikk inn.

– Vi har jobbet i to år for å hente inn pengene, men det klarte vi ikke. Det er tragisk at det skal være vanskelig å finne investeringer til et fremtidsrettet prosjekt som vil gjøre noe med det grønne skiftet, John Rekstad.

Men sannheten er nok at investorer anser grønn energi som noe ulønnsomt, det er uprøvd, og kostbart om en sammenlikner med tradisjonell energi.

Les også: Den grønne svindelen

– Verden trenger mer effektive løsninger for fornybar energiproduksjon, og anlegget på Herøya skal bli en spydspiss innen forskning og produksjon av polymermaterialer (plastmateriale) som skal utnytte solenergi bedre og på sikt bidra til at man kan produsere ferskvann fra saltvann, sier daglig leder i Aventa, John Rekstad til Telemark Arbeiderblad.

– Det er jo et godt eksempel på det grønne skiftet som politikerne snakker mye om i disse tider, sier han.

Anlegget på Herøya vil bli det første i sitt slag i verden og prosjektet støttes av Innovasjon Norge. Med på laget har Aventa også fått med industriselskapet Siemens som blant annet skal bidra med digitale løsninger som skal sikre avansert overvåkning og styring av prosessene i anlegget

Hvem setter sine egne penger i noe som sannsynligvis ikke vil gi avkastning? Svaret sier seg selv.

Kapitalstrømmer går mot lønnsomhet

Hadde markedet trodd like mye på det grønne skiftet som politikere, klimaforskere og gammelmedia så ville det ha vært en Klondike-stemning. Men markedet styres av realisme – ikke følelser og drømmer.

Investorer opererer med tall og om deres kalkyler viser røde tall så forsvinner investeringsviljen. Det var ikke store summene de trengte, et oljeprosjekt koster noen milliarder, mens de trengte bare 80 millioner.

Les også: Ildrødt bompengeopprør mot grønne byplaner

Våre politikere kan oppnå den grønne skifte ved å avgiftsbelegge annen energi slik at grønt blir konkurransedyktig.

Da kan de bruke avgiften til å subsidiere grønn energi. Men når markedet ikke tror på det grønne skiftet. Hvem skal da finansiere det. Mer avgifter og flere bomringer?

Ja det er interessant med nye prosjekter, lage spennende tegninger og flotte prospekter. Få en bunke penger av staten og ansette mange folk med god lønn og store visjoner om en grønn fremtid.

– Det er trist for Norge at man ikke har større evne på å gjøre alvor av å følge opp når det er gode prosjekter om løsninger som kan ta det grønne skiftet litt fremover, mener John Rekstad.

Men det investorer liker aller minst er usikkerhet.