Norge er kun slått av svenskene når det gjelder skyhøye ambisjoner for integreringspolitikken. Alle skal integreres.
Dette øker betydelig kostnadene for samfunnet, økonomisk og på andre måter. Problemet er at ikke alle vil integreres, uansett hvilke tiltak de utsettes for. Det er på høy overtid at vi innser dette, og heller arbeider etter mottoet «alle som vil skal med». Slik Napoleon gjorde for mer enn 200 år siden.
Napoleon Bonaparte er opplysningstidens fremste general. Han avskaffet føydalismen (i Vest-Europa), liberaliserte en rekke lover (for eksempel ble skilsmisse lov på tross av kirkens innbitte motstand), gjorde slutt på den spanske inkvisisjonen, kjempet for religiøs toleranse og innførte likhet for loven. Og han gjorde slutt på de jødiske gettoene og sørget for at jødene ble inkludert og integrert i samfunnet.
I 1806 samlet Napoleon datidens fremste jødiske ledere og stilte dem 12 spørsmål (2). For eksempel spurte han om jødene ser på landet de er født i som sitt fedreland, og om de føler seg forpliktet til å forsvare det og til å følge alle landets lover. Året etter svarte disse jødiske lederne at de ser på sitt fødeland som sitt fedreland, og at de føler brorskap med alle landets innbyggere, uansett religion. På bakgrunn av dette erklærte Napoleon at jødene er en del av nasjonen på lik linje med alle andre borgere. Gettoene ble stengt, og de fleste jødene ble inkludert og integrert i opplysningstidens store prosjekter.
Napoleon stilte klare krav til jødene for at de skulle inkluderes i samfunnet. En oppsummering av de 12 spørsmålene han stilte er: Vil dere bli en av oss, og bli borgere på lik linje med alle andre?
Les også: Kristen iraner trakassert for ikke å bruke hijab, arrestert da hun gikk til politiet
De fleste som kommer til Norge vil svare bekreftende på dette spørsmålet. Disse integrerer seg enkelt uten å bli en belastning for samfunnet. Vi trenger altså ikke all verdens integreringstiltak for å få en vellykket integreringsprosess for disse.
Men det er også mange som kommer til Norge som ikke lar seg integrere i samfunnet. Mange velger aktivt utenforskap. I tillegg blir mange presset til utenforskap mot sin vilje, gjerne av sine egne familiemedlemmer eller religiøse ledere. Dette vet alle som har et kontaktnett som strekker seg inn til utenforskaps-miljøer, og som over tid har observert hva slags problemer som står i veien for en vellykket integrering.
Tilhørighet til islam og bakgrunn fra svake nasjoner preget av klankultur er to tydelige fellesnevnere for mennesker som er vanskelige å integrere. Det er på tide at Norge behandler de som vil integreres annerledes enn de som ikke vil integreres. Særlig viktig er det å bli betydelig hardere i klypa mot de som aktive går inn for å sabotere andres integreringsprosess. Sistnevnte gruppe bør sendes ut av landet så fort som mulig, og helst interneres dersom de ikke har lovlig opphold.
Vi kunne i alle fall starte med å «ta en Napoleon», og stille spørsmål til alle som krysser grensene våre med hensikt om å bli værende. For eksempel (og tydelig inspirert av Napoleons 12 spørsmål):
Er flerkoneri akseptert i følge din religiøse overbevisning?
Bør skilsmisse være like tilgjengelig for kvinner som for menn?
Har du religiøse overbevisninger som trumfer likestilling og ytringsfrihet?
Kan dine døtre få gifte seg med hvem de vil, for eksempel en nordmann som ikke bekjenner seg til din religion?
Føler du søskenskap med alle dine medborgere på samme måte som du gjør med dine trosfeller?
Har din religion lover som dikterer at du skal behandle en person annerledes basert på hans eller hennes livssyn?
Dersom du ønsker å bli norsk statsborger, vil du se på Norge som ditt primære land? Vil du føle deg forpliktet til å forsvare Norge uten forbehold?
Vil du tilpasse deg og følge alle landets lover uten forbehold (selv om de går på tvers av din religiøse overbevisning)?
Vil du bli en av oss, og bli en borger av landet på lik linje med alle andre?
Dersom de som kommer svarer på disse spørsmålene på en måte som tydeliggjør at de ikke har vilje til å integrere seg fullt og helt (eller dersom de i ettertid uttaler seg på en måte som avslører at de ikke svarte samvittighetsfult på spørsmålene da de kom), er det ingen verdens integreringstiltak som hjelper. Det beste er da å returnere dem til landet de kom fra. Jeg er overbevist om at de negative konsekvensene en slik hard linje vil medføre for de som rammes av den, vil bli flerfoldig oppveiet av alle kostnadene og lidelse som forebygges.