En av de mest betente spørsmålene i forbindelse med Brexit er at det vil oppstå en landgrense mellom Storbritannia og Irland.
Denne går tvers over den irske øya, der hvor Irland møter Nord-Irland. Så selv om de ytre grensene til EU er vidåpne, og millioner av migranter de siste år har ankommet kontinentet, så er dette en grense som av en eller annen grunn betyr veldig mye for EU-kommisjonen og myndighetene i Irland og Storbritannia.
Dette er en av de viktigste grunnene til frykten for en Brexit uten avtale, altså en «no deal»-løsning. På mange måter kan man si at denne grensen ble så viktig at det førte til at britenes statsminister Theresa May til slutt måtte kaste kortene, etter gjentatte forsøk på å inngå en avtale med EU, som gang på gang ble nedstemt i det britiske parlamentet. Nå har Boris Johnson vunnet kampen om å bli ny leder i Det konservative partiet, og dermed blir Johnson ny statsminister i Storbritannia.
Boris Johnson har hele tiden vært klar på at det viktigste er å gjennomføre Brexit, og at en «no deal»-løsning er langt bedre enn den langsomme utmattelseskrigen som har pågått i over tre år. Dette skaper problemer for Irlands statsminister (og forsvarsminister) Leo Varadkar. Han har hele tiden ført en politikk som tok for gitt at såkalt «Hard Brexit» er en uaktuell løsning, og at britiske myndigheter heller ville reversere Brexit hvis de ikke fikk til en god nok avtale.
Med Boris Johnsons ankomst i Downing Street Nr. 10 ser det ut til at Varadkar har satset alt på feil hest, skriver Liam Halligan i en kommentar i Spectator.
Truer irsk økonomi
Varadkar har konspirert med Brüssel og underhånden brukt den blodige historien (The Troubles) i et forsøk på å holde Storbritannia som gissel, og på den måten tvinge frem handelsavtaler som ville være til fordel for Irland. Dette fungerte så lenge Theresa May styrte showet. Men med Boris Johnson ved roret blir situasjonen snudd på hodet. En Brexit uten avtale kan få katastrofale konsekvenser for irsk økonomi.
Halvparten av Irlands eksport av kjøtt, tømmer og byggematerialer blir solgt i Storbritannia. Over to tredjedeler av all eksport av gods bruker Storbritannia som en landbru på vei til markedene i Europa og resten av verden.
Britene på sin side har aldri hatt noe ønske om å skape problemer for varetransport over irskegrensen. Men EU har hatt krav langt utover dette, og særlig bevegelse av mennesker over grensen har skapt hodebry.
Ei heller har det vært aktuelt med en avtale som ligner på EØS-avtalen, hvor britene går ut av EU, men allikevel er underlagt alle de reguleringer som er grunnen til at et flertall faktisk valgte å ta landet ut av den stadig tettere unionen.
Hvordan en kort grense mellom kulturelle søsken kan skape så store problemer er underlig i en tid hvor de ytre grensene til EU lekker som en råtten sil. EU-kommisjonen, men også Leo Varadkar, har spilt et høyt spill. Nå ser det ut som hesten de har satset alle pengene på kommer sist i mål.
Selvsagt eksisterer det noen lokale ulikheter med tanke på beskatning, mva og lignende. Men dette har fungert helt greit, og hadde vært et enkelt problem å løse hvis man ikke blandet dette i en seig grøt fordi EU-kommisjonen ønsket å gjøre Brexit så smertefull som mulig. Som The Eagles sang: You can check out any time you like, but you can never leave.
Boris Johnson er nå britenes statsminister. Senest 31. oktober vil han møte opp i resepsjonen for å sjekke ut og forlate EU.
https://youtu.be/LQjWk3VScFk