Den brutale varmen som har preget Europa denne uken, er ikke lenger noe unntak, men den nye normalen, ifølge klimaeksperter.
De siste dagene har den ene varmerekorden etter den andre falt i både Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia. I de fleste landene lå temperaturen torsdag over 40 grader. I Paris ble det registrert hele 42,6 grader. Fredag fortsetter varmen, men temperaturene er ventet å synke noe.
Klimaeksperter mener at lignende hetebølger trolig vil bli regelen mer enn unntaket de neste årene.
– Om det alltid blir nye rekorder, eller om vi bare fortsetter å ligge tett opp til disse rekordene, er foreløpig uklart, sier Daniela Jakob, leder for Climate Service Center Germany (GERICS).
– Men hvis vi tror på de regionale klimamodellene, vil vi kunne vente temperaturer på opptil 44, 45 og 46 grader i den øvre delen av Rhin-sletten i midten av århundret, føyer hun til.
Ifølge Jacob er alt avhengig av om klimaendringene kommer under kontroll, og om menneskene kan begrense den globale oppvarmingen til 2 grader eller mindre.
– Da vil vi ha et lignende klima som i dag mot slutten av århundret. Det vil være hetebølger, noen av dem uvanlige sammenlignet med for 30–40 år siden, men været vil være likt det vi har nå, sier hun.
I Frankrike har myndighetene vært i høyeste beredskap for å hindre at hetebølgen skulle få samme konsekvenser som da varmen rammet i 2003. Den gang døde nær 15.000 personer, mange av dem eldre mennesker som satt alene i glohete leiligheter.
– Vitenskapen bak hva som bidrar til hetebølger, er svært grundig. Den første ekstremværhendelsen som helt sikkert er knyttet til global oppvarming, var den europeiske hetebølgen i 2003, sier klimaeksperten Kate Marvel ved NASA i USA.
– Vi vet at når klimaet blir varmere, så blir hetebølger mer sannsynlige og mer alvorlige, sier hun.
Hetebølger utgjør en stor utfordring for Europa, som har et temperert klima. Eksperter har lenge advart om menneskeskapte klimaendringer vil føre til flere og varmere hetebølger, men det er for tidlig å fastslå en vitenskapelig sammenheng når det gjelder denne ukas hetebølge, selv om den er sannsynlig.
– Klimaendringenes DNA finnes trolig i den rekordhøye varmen som Europa og andre deler av verden opplever. Og dessverre vil det bli verre, sier professor i meteorologi Marshall Shepherd ved University of Georgia i USA.
Torsdag ble en uforglemmelig dag for mange på det europeiske kontinentet. Den ene rekorden etter den andre falt. Noen av dem ble stående i bare noen timer før det ble målt enda høyere temperatur. Folk hoppet i fontener, innsjøer, elver eller havet for å avkjøle seg.
I Belgia ringte til og med to mistenkte narkoselgere til politiet og bønnfalt om å bli reddet ut av en konteiner de hadde låst seg inne i.
Fakta om hetebølgen i Europa
* Flere varmerekorder ble torsdag slått i hetebølgen i Vest-Europa som slo inn onsdag og er den andre på under en måned. Rekorder satt før den pågående hetebølgen i parentes:
* Tyskland: 42,6 grader i Lingen (40,3 grader i 2015)
* Belgia: 40,7 grader i Beitem (36,6 grader i 1947)
* Nederland: 40,4 grader i Gilze Rijen (38,6 grader i 1944)
* Paris: 42,6 grader (40,4 grader i 1947)
* I tillegg er har Storbritannia registrert nasjonal rekord for juli. 38,1 grader ble målt i Cambridge. Den britiske temperaturrekorden på 38,5 grader fra 2003 står fortsatt.
* Temperaturene skal begynne å falle fredag og lørdag, ifølge meteorologene.
* Hetebølger som denne, blir sannsynligvis normalt de kommende årene, ifølge klimaforskere.