Dette er basert på den konservative tankegangen om at du vet hva du har men ikke hva du får. Nye partier – det skurrer litt for en konservativ.
I naturen har alt en funksjon, og Frp er der for de som vil fortsette å dra fordel av partiets innflytelse på utviklingen.
Gammelt nytt
Historisk er Frp et av de nyeste partiene, andre partier forandrer seg så fort at Frp likevel framstår som et av de eldste og mest konsistente.
Naturen er i seg selv konservativ, den tar vare på det som fungerer og forkaster alt nytt som ikke holder mål. Det er drivkraften i evolusjonen. Samtidig blir det ingen evolusjon uten liberalisme som sier at alt nytt som fungerer etter naturens hensikt også er av det gode. Slik sett er Frp i pakt med naturen.
Gudskjelov
Ikke alle liker tanken på at evolusjon dreier seg om funksjonalitet i forhold til livsmiljøets betingelser, de vil helst se en allmektig gud med overordnet plan bak natur og evolusjon.
Folk må selvsagt få bruke en virkelighetsoppfatning som funker for dem, gudstro har imidlertid en stygg tendens til å utvikle elitetenking. Og før du vet ordet av det har religiøse skrullinger drømt opp at klimaet går under om 12 år, og at dommedag er nær hvis folk ikke underkaster seg den rette tro.
Det blir ofte sånn med tullinger som får en åpenbaring med innsyn i Guds overordnete plan. Denne klarsyntheten gjør dem fort til en elite som har det eneste riktige svaret for alle andre.
Det blir for dumt
I Norge driver kristendommen med sitt uten å plage andre, og det er grunn nok til å la de kristne være i fred. Men nå ser det jaggu ut til at eliten tar over kirka og ødelegger den for de kristne. Og tror du faen ikke eliten kommer trekkende med kristenkonservative mikropartier velgerne skal stemme på for å få tilbake kirka som er ødelagt.
Ikke nok med det. Eliten ødelegger også nasjonalstaten, og sniker seg selvfølgelig fram med nasjonalkonservative mikropartier som liksom skal reparere nasjonalstaten. Og dette er ikke det dummeste.
Toppen av kransekaka er når eliten smeller opp hinderløyper av bomstasjoner for vanlige folk, og etterpå spretter det fram et bompengeparti som sier nei til bomstasjoner og ja til alt annet eliten fantaserer om. Da blir det for dumt, til å flire av.
Det finnes kun ett noenlunde fornuftig parti med regjeringserfaring og partiorganisasjon som kan ta tak i elitens galskap. Verktøyet er på plass, det er bare å bruke det – særlig når eliten prøver å sette levende døde kommunister i bevegelse igjen. Zombiene på ytre venstre har begynt å subbe rundt og grafse etter vanlige folk.
Les også: Møt generasjon Greta
Varm i kroppen, kald i hodet
Du skal jo ikke forlange mer av andre enn av deg selv. Og i en fjollete verden er det ikke så rart at Frp tabber seg ut og tråkker i salaten. Det står sikkert ikke bedre til i Frp enn i andre partier, galskapen og tullingfaktene har også en tendens til å være likt fordelt. Men Frp viser evne til å ta seg inn igjen – de begynner i alle fall å lete etter vettet når de oppdager at de har mistet det.
Når situasjonen blir kritisk, berger du som oftest livet ved å høre på folk som holder kjeft og bruker hodet til å tenke med. Skrikhalser som skal redde verden, eller landet, produserer lite annet enn støy.
Og folk som kritiserer Frp forteller hvem de er. Da veit du det er eliten som kommer listende på sokkelesten med løgn og pissprat. Dette er en enkel måte å sniffe seg fram til eliten på, og slik kan Frp være nyttig.
Partiet fungerer som en indikator du kan bruke til å utløse en slags Pavlovsk betinging hos eliten. For å bruke et DOS-uttrykk, kan du så å si «pinge» elitens tilstedeværelse i et nettverk. Men én indikator er selvsagt ikke nok til å etablere lovmessig ufeilbarlighet.
Å flire eller ikke flire, det er spørsmålet.
En annen indikator er folk som ikke flirer av det ukorrekte. Det er jo en naturlig reaksjon å flire av elitistisk galimatias – vanlige folk ser det absurde og latterlige i elitens politisk korrekte påfunn.
Og på tomannshånd kan det være bra for helsa å le med, sånn at den andre veit du ikke er mot. Men humor er den vanskeligste av alle, nesten umulig å fake. Med en kjapp kommentar kan du kartlegge hvor andre står, ofte uten at de merker det. Nice to know.
Vis meg hva du ler av og jeg skal fortelle hvem du er, sier et gammelt ordtak – eller kanskje jeg laget det nå? Finnes ikke det du trenger, må du jo fikse det selv. Hvordan det enn er, latter og smil er i alle fall så spontant og intuitivt at gleden må være ektefølt. Det går ikke å hykle humor, eliten faller nesten uten unntak gjennom på den testen.
Plutark
Som det eneste partiet eliten hater, gir Frp deg muligheten til å navigere i jungelen av pissprat og fake news. Eliten har jo kontroll på alt annet, det er nok derfor de prøver å knekke Frp og få dem ut av regjering?
Navigare necesse est, vivere non est necesse – sa en av antikkens glupinger. Latin har en bastant minimalisme som åpner for at språket kan forstås bokstavelig, samtidig som utsagn også kan omfatte enorme mengder symbolikk. Paradoksalt nok veldig enkelt og derav voldsom kompleksitet.
Norrønt har forøvrig samme språklige egenskap, så verdensborgeren behøver ikke gå over bekken etter vann – nothing new, same shit at home.
En tolkning av latinen i sitatet kan være at det hjelper ikke å klamre seg til livet i bølgene, drivende for vær og vind. For å overleve må du ha framdrift og retning i tilværelsen.
Leser du ikke latin, kan du google sitatet – og når du først leker med søkemotorer, legg samtidig merke til at «resett.no» ikke kommer opp som søkeforslag rangert etter matematikken i din tidligere bruk av URL-en.
Du må altså vite hva du vil for å finne fram. Og i elitens skrullete nye verdensorden kan du også bruke Resett som hjelpemiddel for å stikke ut kursen, det ser ut til at eliten hater dem også.