Mens vestlig industri tynges av CO2-avgifter og andre klimatiltak, øker kineserne utslippene og deres industri fosser fra oss.
Satellittbilder viser at kineserne bygger nye kullkraftverk i rekordfart, samt gjenåpner nedlagte anlegg i smug. Coalswarm, en gruppe forskere, har funnet ut at nyåpningene vil øke potensielt kullforbruk med 25 prosent. Kina økte utslippene av CO2 med 4,7 prosent i 2018, det var en økning på 462 millioner tonn. Totalt sett slipper Kina ut over 10 000 millioner tonn CO2. Til sammenligning slipper Norge ut 53 millioner.
Nesten alt av det vi forbruker av høyteknologi, som datamaskiner, mobiltelefoner, nettbrett og lignende er produsert i Kina. Det meste av vanlige husholdningsartikler er også produsert der. Kina står for 27 prosent av verdens samlede utslipp av CO2. Men selv om Kina produserer nesten alt vi kjøper, samt at de er så teknologisk utviklet at de sender raketter til månen, så har de greid å forhandle frem en Parisavtale hvor Kina defineres som et utviklingsland. Derfor kan Kina, i henhold til Parisavtalen, fortsette å øke sine utslipp helt frem til 2030.
Les også: Klimarealisme nytter
Tyskland har lenge vært Europas økonomiske motor, men fordi tyskerne også skal være pådrivere i det internasjonale klimaarbeidet, er deres økonomi i ferd med å stagnere. De legger ned sine atom- og kullkraftverk, og subsidierer håpløst dyre og ineffektive prosjekt med vindmøller og solkraft.
Biler, maskiner, metaller, elektronikk, og produkter fra kjemisk- og farmasøytisk industri er Tysklands viktigste eksportvarer. Disse varene er svært kraftkrevende å produsere, og etter hvert som strømprisene skyter i været, priser de seg ut. I 2009 mistet Tyskland tittelen som verdens største eksportnasjon til Kina, og siden har Kina tatt over stadig mer av Tysklands og resten av Europas industriproduksjon.
Les også: Amerikansk klimaforsker hetses av venstreorienterte aktivister
I mangel på kraft, kjøper tyskerne vår strøm, og dermed smitter det høye kostnadsnivået over på vår industri og våre husholdninger. Og hvem tar så over når norske industribedrifter legger ned? Kina selvsagt. Kineserne har billig arbeidskraft, avgiftsfri kullkraft, og teknologi til å produsere hva som helst. Deretter selger de produktene til oss og skiper varene på svære containerskip som spyr ut enda mer CO2.
Vi oppnår nøyaktig null og niks med klimaarbeidet, utenom å eksportere arbeidsplasser, verdier og kunnskap til Asia. For de vil ta over markeder fra norsk og europeisk industri, så spyr pipene i Kina ut like mye eller mer CO2.
Et eksempel: Yaras kursmål nedjusteres, fordi Kina oversvømmer markedet med billig kunstgjødsel. Yara må betale miljøavgifter på ren norsk vannkraft, mens kineserne produserer kunstgjødselen med kullkraft, uten avgifter.
Hva oppnår egentlig Norge, og de andre europeiske landene med å være pådrivere i det internasjonale klimaarbeidet? Blir klimaet bedre av en avvikling av Europa? Forstår politikerne overhodet hva de gjør?