Nye vitnemål fra 60 år tilbake kaster nytt lys over nazistenes påstand om at en nederlandsk kommunist sto bak riksdagsbrannen som banet veien for Adolf Hitler.
Brannen i Riksdagen i februar 1933 ga Hitler et påskudd til å slå hardt ned på all opposisjon fra venstresiden og slik styrke sin makt og myndighet.
Men fredag offentliggjorde mediegruppa RND et vitnemål fra et tidligere medlem av de paramilitære stormtroppene SA i 1955 som er funnet i arkivene til en domstol i Hannover.
I vitnemålet sier den tidligere nazisten at den nederlandske fagforeningsmannen og kommunisten Marinus van der Lubbe var uskyldig og ikke kunne ha satt fyr på Riksdagen.
Van der Lubbe ble funnet skyldig i ildspåsettelse og forræderi og henrettet i 1934.
Men saken har i alle år vært omstridt. Noen historikere sier at han tilsto at han tente på for å vekke tyskerne mot nazistene. Andre mener at nazistene tente på brannen og at han ble en syndebukk som nazistene brukte for å rettferdiggjøre undertrykkelsen av opposisjonen.
I sitt vitnemål sier Hans-Martin Lennings, som døde i 1962, at han fraktet van der Lubbe fra et lasarett til Riksdagen, der de merket lukten av brann og så bygningen full av røyk.
Lennings sier at han og hans kamerater protesterte mot at van der Lubbe ble arrestert.
– Vi var overbevist om at van der Lubbe ikke kunne ha vært gjerningsmannen siden vi så at ilden allerede var i gang i Riksdagen da vi kom med ham, heter det i vitnemålet hans.
Han sier at både han og de andre ble tvunget til å underskrive et dokument der de sa de ikke visste noe om hendelsen. De fleste av de andre ble senere henrettet, men Lennings ble advart og kom seg unna.
En ironisk side ved oppdagelsen er at dokumentet var i et arkiv som kom fra hobby-historikeren Fritz Tobias som har vært ansett som en ekspert på riksdagsbrannen, og som har holdt fast på at van der Lubbe var skyldig.
Tobias’ teorier ble i sin tid bredt omtalt i en dokumentar i magasinet Der Spiegel. Magasinets utgiver Rudolf Augstein sa at hans teori var dødsstøtet for «legenden» om at nazistene sto bak riksdagsbrannen.
RND skriver nå at Tobias satte til side Lennings’ vitnemål for å holde liv i sin teori om den enslige ildspåsetter, og at han dermed kan ha vært medskyldig i at tidligere nazister fikk fortsette sine karrierer etter krigen.
Blant dem som Tobias kan ha beskyttet, var Walter Zirpins, en kriminaletterforsker som avhørte van der Lubbe og skrev rapporten som la skylden på ham i 1933. Zirpins ble i 1951 politisjef i Niedersachsen.
Det var politiet i Niedersachsen selv som under en intern gransking av sin egen fortid kom over vitnemålet i Tobias’ etterlatte papirer.