Karl Eldar Evang opptrer som en aktivist på twitter. Han bruker sitt gode navn og rykte for å få annonsører til å skamme seg så mye at de ikke vil annonsere hos en privat nettavis, Resett, som har fått forbausende mange lesere etter knappe to år på det norske markedet.
Forøvrig er skam en følelse psykologer kjenner godt til. Det var derfor de tok psykologutdannelsen, mange av dem. Og de burde vite bedre enn å projisere egen skam på andre.
Hva Karl Eldar Evang gjør på fritiden, hva som er hobbyen hans, det er vel hans sak, sier du? Jeg mener det stiller seg annerledes for yrkesgruppen psykologer. Og det vet de godt selv. Miljøet snakker mye om sin rolle som sosiale mennesker, særlig etter at sosiale medier tok over så mye av vår verdensanskuelse.
En god psykolog
En god psykolog lytter. Hun fordømmer ikke. Løsningen på problemet finnes hos mennesket som har tatt mot til seg og vil snakke med psykologen. Det er egentlig bare han selv som kan løse opp knuten. Det vet en god psykolog. Hun må lytte, få med seg fine detaljer, og oppmuntre pasienten til å fortelle om det han kanskje ennå ikke vet om seg selv. Hvis det viser seg at pasienten har en alvorlig diagnose er psykologens jobb å sende pasienten videre til medisinering og psykiatrien.
Så den avgrensende jobben til Karl Eldar befinner seg i et uendelig og ikke fordømmende tankeunivers, et vi alle deler. Har han tenkt på det?
Jobben hans er ikke å fordømme eller å gi ut partisk empati som blir veiet opp mot politiske standpunkter. Det er derfor virkelig gode psykologer holder en lav profil i sosiale medier. Du finner ikke engang et bilde av dem på Google. Det er bevisste valg profesjonelle mennesker tar.
En politisk aktivist
Å være en politisk aktivist er en ærlig sak. Men det er ikke forenelig med å være psykolog. Da må du i så fall ha kommet så langt at du bare skriver bøker. Som Jordan Peterson. Mange pasienter klarer ikke å forholde seg til at psykologen også kan være en annen person enn den som lytter og hjelper. Det kan skape angst og åpne opp avgrunner som suger pasienten ned i noe han ikke klarer å håndtere. En psykolog kan ofte være den ene personen som holder et annet menneske sånn noenlunde i vater, eller som får mennesket til å reise seg opp av og til, om ikke annet så for å møte psykologen.
Så hvis en pasient hadde Karl Eldar Evang som psykolog, men samtidig sympatiserte med deler av hva Resett skriver, kan det oppstå en type virkelighetssplittelse som kan være for stor å ta inn for pasienten.
Seriøse psykologer er seg bevisst den rollen de har overfor sine pasienter. Ikke alle knytter seg til sin psykolog, men for noen kan den profesjonelle personen være den viktigste personen der de nå befinner seg i livet.
Det er selvsagt et problem også for psykologen. Hun kan føle seg som en svamp etter endt arbeidsdag. Pasientens behov er umettelig, og det er ikke hennes skyld. Hun vet det. Men yrkesvalget burde betinge at empati er en (for) naturlig bestanddel av personligheten. Det kan være problematisk for psykologen. Da er en viss anonymitet, eller i det minste forsiktighet i sosiale medier en redning for både psykolog og pasient.
Pasienten kan slik forholde seg til personen han møter som psykolog, uten å måtte tillegge personen egenskaper den faktisk kan ha. De egenskapene tilhører privatlivet. Psykologer, mer enn mange andre yrkesgrupper, trenger virkelig et privatliv. De burde verne om det for å «vri svampen», bli seg selv igjen etter tøffe arbeidsdager. Om meninger de har privat står i sterk kontrast til pasientens eget selvbilde, er ikke psykologen lenger en hjelp. Det kan oppleves som et svik. Dette er tross alt et sykt menneske som ikke ser verden objektivt.
Så Karl Eldar Evang viser særdeles svak psykologisk innsikt når han opptrer som en rebelsk aktivist på twitter. Han kan minne om Tommy Robinson, bare at Tommy Robinson kjemper en reell kamp for mennesker som er neglisjert i samfunnet. Og han setter sitt eget liv på spill.
Hva setter Evang på spill? Siden en ikke ubetydelig andel av Norges befolkning leser Resett, kan det hende han setter andres helse på spill.