Onsdag 19. juni brøt NRK Super virtuelt opp dørene til småbarnsfamilier og tok rollen som forelder og seksualunderviser.
Ved å stille spørsmål som inneholdt voksent innhold om seksualitet og identitet, tråkket de både på tærne til foreldrene – som har ansvar og kontroll over barnas modenhet, refleksjonsevne, moral og utvikling – samt barna, som måtte ta stilling til svært kompliserte spørsmål.
Klokken syv om morgenen fikk barna en pop-up notifikasjon som spurte: «Er du homo eller hetero eller noe midt imellom? Ta dagens svar-o-meter!». Deretter fikk de beskrivelser som «Jeg liker både gutter og jenter» og spørsmål om å definere seg selv. Hva i all verden tenker man når en stiller slike spørsmål til barn helt ned i seksårsalderen?
NRK Super har en målgruppe på barn mellom 2 og 12 år. De aller fleste som bruker applikasjonen er i lesealder, altså fra og med førsteklasse på barneskolen. Spørsmålet hadde en rekkevidde på over 100 000 brukere.
Les også: Hvordan behandler SAS ledelsen sine ansatte?
Barn i denne målgruppen sitter ikke og reflekterer over seksualitet, på samme måte som at de heller ikke bruker tid på å reflektere over etnisitet eller religiøsitet. Når de ender opp med den slags, så er det påprakket av voksne med egne ideologiske motiver.
Denne seksualiseringen av våre yngstes uskyldige barndom har man også sett tilfeller av da f.eks. barnehagebarn deltok i Pride-feiring. I disse tilfellene presenterer og problematiserer man samfunnets møte med samlivsformer og seksuelle orienteringer for barn som – mange av dem – ikke klarer å knytte skolissene sine enda.
Pride, samlivsformer og seksualitet er viktig at vi diskuterer, men barn bør introduseres til alt av vanskelig problematikk, polemikk, politikk og etikk i foreldrenes bestemte tempo. Det er ikke verken allmennkringkastere som skyter ut sex-spørsmål en onsdags morgen eller barnehageansattes oppgave.
Den profilerte transpersonen, Pride-tilhengeren og professor i sexologi ved UiA, Esben Esther Pirelli Benestad, mener også at spørsmålet ikke burde ha blitt stilt til barna. Benestad mener at man ikke bør diagnostisere barn og plassere dem i legninger, og at det heller burde blitt stilt spørsmål som «Har du vært forelsket noen gang?» i stedet.
Prosjektleder i NRK Supernytt, Frank Sivertsen, ble kontaktet av Dagen om saken, og svarte på henvendelsen ved å rette et spørsmål tilbake: «Kvifor er det gale å spørje born om kva legning dei har?» Det sier vel sitt, og bør ikke komme som en overraskelse for de som har fulgt med på redaksjonene til NRK.
Som objektiv allmennkringkaster skal NRK ta høyde for moralske og politiske forskjeller i befolkningen som de representerer. Dessverre kan det alt for ofte virke som at venstreideologiske tankesett dominerer for mye, og at hensyn til spesielt verdikonservative og politisk høyreorienterte lisensbetalere neglisjeres.
Les også: Kristen iraner trakassert for ikke å bruke hijab, arrestert da hun gikk til politiet
For eksempel publiserte nylig NRK Satiriks en nettartikkel og et Facebook-innlegg hvor de uttrykte eksplisitt støtte til klimastreik-bevegelsen, og gikk til direkte angrep mot Regjeringen. Etter en kort stund slettet NRK bevismaterialet på Facebook og satset nok på at det bare skulle glemmes.
I ettertid ga redaksjonen noen vage bortforklaringer, men de tok ingen kritikk, verken for å slette innlegget eller for den politiske slagsiden som hadde blitt vist. I det nyligste tilfellet med den upassende sex-fokuserte meldingen til barn som ble sendt ut til over 100 000 mobiler og nettbrett, reagerer de attpåtil med hovmod.
Hadde NRKs redaksjoner i det minste hatt integriteten til å innrømme en viss slagside, ville det vært et håp for dem. Når de ikke engang har det minste fnugg av ydmykhet til å kunne se at meldingen på onsdag var inntrengende og upassende for mange, vitner det om at de muligens er uskikket til å levere nyhetstjenester til barna i Statens gode navn.
Det er aldri for sent å snu, og har redaksjonen noe vett i denne saken, snur de og ber om unnskyldning for morgenteksten.
Innlegget er hentet fra document.no