«Vi vil følge ditt eksempel. Vi vil handle med integritet. Vi vil følge faktaene dit de leder.» Slik snakket Jerry Nadler, leder for demokratenes justiskomite, under den seneste Mueller-høringen.
Det er ingen hemmelighet at også demokratene generelt har satt sin lit til Mueller, og hovedstrømsmediene har ikke akkurat gått ham i sømmene. Det kanskje verste eksempelet er fra Time magazine, som hadde en forside med bilde av Mueller og overskriften «The Lie Detector».
Les også: Mueller innfridde neppe Demokratenes forventninger
Dette er synd, for det er mange grunner til å tvile på Mueller. Ja, man kunne endog anbefale en kriminell tiltale av etterforskeren selv.
Løgn som bidro til Irak-krigen
Irak-krigen har blitt ettertrykkelig fordømt i norsk presse, og jeg trenger ikke legge til noe her. Men det er derfor rart at vi ikke skal være mer kritisk til en av dem som ettertrykkelig jobbet for å igangsette den.
https://www.youtube.com/watch?v=rEqTZF6nyCY&feature=youtu.be
I sitt vitnemål til kongressen i forkant av Irak-krigen kom han med de nå for lengst avslørte løgner om WMD-er i Irak, og på den måten brukte han sitt embet til å villede folket for politisk vinning.
Louis Gohmert, en kongressrepresentant fra Texas, har laget en rapport som gjengir en del av de ekstremt lyssky aktiviteter som har foregått i FBI mens Mueller var leder. Den kan ikke gjengis i sin helhet, for den er lang – jeg gjengir her de verste tilfellene. Jeg understreker at ikke Mueller var direkte involvert i alle disse sakene, men sakene var høyprofilssaker, så han som leder må ha visst om dem, og må ha gitt sitt samtykke. Han gjorde ingenting for å stoppe dem, og det er sannsynlig at han var med å planlegge dem.
Urettmessig razzia mot kongressmedlem og FBI-motstander
Representant Curt Weldon kom på 2005 og 2006-tallet med kraftige anklager mot FBI: Han hevdet 11. september skjedde på grunn av inkompetanse innad i FBI, og at det kunne vært unngått dersom FBI hadde gjort jobben sin. FBI skal ha ignorert advarsler om innkommende angrep fra al-Qaida.
Hvorvidt dette er sant eller ikke er ikke poenget her. Det som derimot er viktig er hvordan FBI under Robert Mueller, svarte på denne kritikken. De ignorerte den helt i offentligheten. Men kun få uker før valget i Weldons distrikt, kom det en anonym anklage om at Weldon skal ha vært involvert i ulovligheter. Kort etterpå arrangerte FBI en razzia mot hans datters hjem – og pressen var selvfølgelig informert; på valgkampens mest intense tidspunkt ble nyhetene fylt av historier om Weldons angivelige forbrytelser.
Til tross for dette ble Weldon ikke anmeldt for noe, og han så aldri noen rettssak. Men skaden var gjort – han var ute av kongressen.
Urettmessig straffeforfølgelse av Senator, tilbakeholdelse av bevis
Senator Ted Stevens i Alaska ble i 2008 anklaget av Muellers FBI for å ha mottatt ulovlige gaver, altså bestikkelser. Kort tid før valget i Alaska falt dommen, og Stevens ble erklært skyldig. Til tross for dette tapte han kun med 1,3 prosent – det er altså lite sannsynlig at han hadde tapt uten domfellelsen.
Å kalle etterforskningen skitten ville være tidenes underdrivelse. Kriminell er et bedre ord. For det ble oppdaget at aktoratet i saken hadde tilbakeholdt bevis som definitivt beviste Stevens uskyld. Chad Joy, en FBI-agent, meldte fra om at både et relevant vitne og et bevis til fordel for forsvaret bevisst hadde blitt skjult fra forsvaret. Dette fikk dommeren til å rase, og han anbefalte etterforskning aktoratet.
Det hører med til historien at det agent Joy kjapt ble presset ut av FBI, mens de som førte saken har fortsatt uten problem. Det er også vanskelig å tenke seg at feilene som ble begått var begått av inkompetanse, da feilene var grove og aktoratet var erfarne. Saken har også hatt så høy profil at det er vanskelig å tenke seg at Mueller ikke var involvert.
Videre: Dersom ikke denne klart urettmessige saken hadde blitt ført, hadde republikanerne hatt en ekstra senator i senatet – og Obamacare hadde aldri blitt vedtatt. Denne korrupsjonen hadde altså vidtstrekkende politiske konsekvenser.
Det er mye som tyder på at Muellers sinnelag hører mer hjemme i Stasi enn i et demokratisk samfunn. Han beviser det med sitt mye siterte utsagn: «Mens denne rapporten ikke konkluderer at presidenten utførte en kriminell handling, frikjenner den ham ikke». Som jusprofessor Alan Dershowitz skriver, er implikasjonen her er at man er skyldig inntil det motsatte er bevist. Dette har ikke hindret mediene fra å gjøre store oppslag ut av dette utsagnet.
Muellers fortid er så brokete at han ikke hadde overlevd en fiendtlig presse – eller for så vidt bare en nøytral en. Det er ingen tvil om at hans opptreden i Trump-etterforskningen går inn i et mønster med politisk motiverte etterforskninger, og at Mueller kanskje er den aller verste mannen for jobben. Jeg har ingen problemer med å slutte meg til Trumps påstand om at han er utsatt for en heksejakt.