Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse

I et foredrag om hvordan fossilt brensel gjør planeten vår grønnere viser zoologen Matt Ridley et bilde av øya Hispaniola som er delt mellom Haiti og Den dominikanske republikk.

Ridley spør så hvorfor den ene delen er brun og den andre grønn. Svaret er at Haiti bruker fornybar energi og derfor har brent opp nesten all sin skog mens Den dominikanske republikk importerer fossilt brensel og derfor har kunnet bevare skogen.

Det var mangelen på trær rundt de store byene som førte til at man begynte å anvende kull som brensel. Den engelske økonomen Jevons skriver i 1865 at det trengs et skogareal som er mer enn dobbelt så stort som Storbritannia for å kunne erstatte ett år av landets kullproduksjon. Et av biproduktene ved anvendelsen av kull som energikilde var tjære. I 1838 ble trykkimpregnering av tre med kulltjærekreosot introdusert. Dette forlenget ikke bare levetiden til trekonstruksjoner, men gjorde det mulig å bruke trevirke som tidligere ikke hadde egnet seg til for eksempel jernbanesviller.

annonse

I siste halvdel av 1800-tallet erstattet parafin hvalolje i lamper. Resten av råoljen ble de første tiårene dumpet eller brent. En av grunnene til suksessen til Standard Oil var at dette selskapet utviklet en rekke produkter av denne restoljen. Ved utgangen av århundret hadde Standard Oil over 200 forskjellige oljeprodukter i sitt assortiment. Som følge av elektrifiseringen av samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet mistet parafinen sin rolle som det dominerende oljeproduktet. Nå gjaldt det å få så mye drivstoff som mulig til forbrenningsmotoren ut av råoljen. Tidligere var den lette oljen ofte bare blitt faklet. Utviklingen av plastprodukter kan igjen ha vært en følge av denne raffineringsprosessen. Motoriseringen medførte også at de enorme mengdene med hestemøkk som hopet seg opp i byene og var smittekilder til en rekke dødelige sykdommer, forsvant.

Fyringsoljen erstattet biobrensel noe som medførte forbedret luftkvalitet, men fremdeles dør det flere millioner mennesker i verden årlig som følge av fornybart brensel. Dette er en av de mange negative følgene av den rådende klimapolitikken som hindrer fattige mennesker tilgang til ren fossil energi.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon