Klokken fem om morgenen hopper 250 mennesker fire meter ned i vannet fra en ferje i Hardangerfjorden. Ni timer, femtini minutter og førti sekunder senere sto den raskeste av dem på Gaustatoppen, 1883 m.o.h.
Det er Norseman 2019 vi snakker om, først startet i 2003. Det er viden kjent som verdens hardeste triatlon. 3,8 km svømming, 180 km på sykkel og deretter en full marathon, 42,2 km.
Nesten fire tusen individer fra mer enn åtti land søker hvert år på de 250 plassene arrangørene gir ut. Hver deltaker må ha personlig følgebil.
Resett plassert seg ved Sandviken camping ved Austbygde ved Tinnsjøen der veksling mellom sykkel og løping foregikk lørdag 3. august. Rundt hundre tilskuere har møtt opp. Noen av dem er usedvanlig veltrente til tilskuere å være. Man kan se sixpack, dette er noe spesielt.
Sykkelturen over Hardangervidda er tøff, og de siste kilometerne fra Geilo har også tre lange stigninger innbakt. Den siste tar deg over 1100 meter over Imingfjell. Men så er det ned 900 høydemeter til Tinnsjøen og veksling, og det merkes. Deltakerne har fått luft i ansiktet og mange av de første som kommer ser uforskammet spreke ut i det de skifter til løpesko.
Den første som kommer er Hans Christian Tungesvik, en tjuesjuåring fra Bærum. Han har brukt nøyaktig seks timer til Austbygde og er så rask at Resetts journalist kun ser snurten av ham der han setter av sted etter et skoskifte som nærmest skjer i fart.
Jeg får summet meg mer til nestemann, som kommer fem minutter senere. Det er fjorårsvinner Allan Hovda (33).
Tredjemann som kommer inn til veksling får fem minutter i straffeboksen, uvisst av hvilken grunn.
Atråværingen Grethe Vrålstad Hansen, som sitter i tidtagerbua for sekstende året på rad og er sjef på T2, som vekslingen heter, kan opplyse at det nok skyldes at følgebilene har gjort en feil. Det kan også være deltakeren selv som har gjort en feil, som for eksempel å ha jukset seg til et dragsug bak en annen syklist. Det skal nemlig være minst ti meter mellom hver deltaker underveis. Du kan ikke «henge».
Tungesvik driver triatlon på heltid og tar mål av seg til å bli verdens beste. Og i dag blir han Xtreme triathlon verdensmester. Den råsterke karen holdt koken hele veien og bruker ganske nøyaktig fire timer på maratondelen. Det er først 25 flate kilometer til Svadde og deretter nesten 1700 høydemeter opp til Gaustatoppen de siste 17 kilometerne. Men det er spennende, for Allan Hovda haler innpå og er til slutt bare ett minutt og tolv sekunder bak.
De to er i en klasse for seg. Med tiden 10:18:04 blir Jarle Wermskog nummer tre. Beste utlending er polakken Michal Rajca på fjerdeplass.
Beste kvinne klokker inn på 11:27:12 og er briten Lucy Gossage. Hun ville faktisk blitt nummer 19 i herreklassen.
Røkla
Ultraspreke unge mennesker med stålvilje er en ting. De virker nesten umenneskelige i utholdenhet og konkurranseinstinkt. Dette er en sport som drives med minimalt med heder og ære. Man blir verken berømt eller særlig rik av å drive med triatlon av dette slaget.
Men det er andre interessante deltakere også. Jeg tar turen ned til vekslingsfeltet i Austbygde seks timer etter at de første passerte. Og det er fortsatt folk som kommer ned Tessungdalen på sykkel.
De må kjappe seg nå. Kommer de etter klokken 17, altså tolv timer etter start, er det kroken på døra og de får ikke løpe videre. Men klarer de det, er det neste stedet de kan tas ut av løpet i tusen meters høyde og 33 km ut i maratondelen. Det er også slik at bare de første 160 som passerer der opp får fortsette helt til toppen, resten blir dirigert i en rundløype på 9 km ved Gaustablikk og får «bare» hvit trøye. De som tar seg til toppen får en svart Norseman-trøye som bevis på bragden.
Bortover Tinnsjøveien kjører jeg etter de siste om lag tretti deltakerne som er spredd utover de første 25 kilometerne av maratondelen. Her er det bare et fåtall som klarer å løpe. De har vært ute i mer enn tretten timer nå. Jeg stopper og heier på noen av dem. De fleste er et sørgelig skue.
Og noen av mennene som danner baktroppen har regelrette ølmager, og en håndfull av jentene lengst bak har påfallende tunge rumper. (Jeg har av menneskelige hensyn ikke tatt med fotografier av disse usannsynlige deltakerne).
Det er ikke godt å si hvorfor de i sin tid meldte seg på dette blodslitet. Men at de fortsatt beveger seg etter 3,8 kilometer svømming, 180 km på sykkel, og nå noen ytterligere tusen meter til fots, er intet mindre enn imponerende.
Det er lite sannsynlig at de kommer til mål, men fremover skal de…
