Få nyhetsbilder kommer ut fra Xinjiang, men dette fra 2009 viser en lastebil med politistyrker i etterkant av opptøyer i byen Ürümqi. Opptøyene regnes som starten på en utvikling med stadig tøffere sikkerhetstiltak i regionen. – Besluttsom innsats mot separatistvirksomhet, står det på det røde banneret på bilen. Foto: Eugene Hoshiko / AP / NTB scanpix

Kina nekter å ta imot en delegasjon fra den tyske nasjonalforsamlingen. Årsaken er at et av medlemmene har kritisert landets behandling av uigur-minoriteten.

Myndighetene i Beijing nekter å slippe inn Margarete Bause fra De grønne, som har kritisert Kinas behandling av uigurene i Xinjiang-regionen.

I vestlige land har mange rettet skarp kritikk mot Kinas bruk av såkalte omskoleringsleire for den muslimske minoriteten, som omfatter omkring 12 millioner mennesker i Xinjiang.

– Kinas beskjed er at så lenge jeg er på listen, kan ikke delegasjonen reise til Kina. Det er helt uakseptabelt, sier Bause.

– Jeg ser dette som et forsøk på å bringe folkevalgte som høyt og tydelig støtter menneskerettigheter, til taushet, sier hun, og føyer til at Forbundsdagen ikke må tillate denne typen oppførsel fra Kina.

Bause sitter en komité som arbeider med digitalisering, og skulle etter planen reise til Kina fra 23. august til 1. september. Det skulle også holdes samtaler både i Shanghai og Beijing.

Tidligere innsatte i leirene i Xinjiang har fortalt at de ligner fengsler, og at man som innsatt blir tvunget til å forsake sin religion og sverge troskap til det kinesiske kommunistpartiet.

Det er omfattende kameraovervåking i regionen, og kontrollposter der politiet stanser uigurer for ID-testing. Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International anslår at oppimot en million muslimer er blitt holdt fanget i leirene i Xinjiang.

Myndighetene i Beijing forsvarer på sin side leirene, og sier at uigurene har vært ansvarlig for terrorangrep og uro.