Illustrasjonbilde.. (Foto av Chaideer MAHYUDDIN / AFP)

Vitenskap og religion blir ofte oppfattet som uforsonlige fiender. I noens øyne er de fastlåst i en konflikt som har slike dimensjoner at det eneste som vil gjøre det mulig for den ene å gå av med seieren, er at den andre avgår ved døden.

I en leir finnes forskere som mener det er umulig å forene religion og vitenskap. I den andre leir har man religiøse folk som sier vitenskap har ødelagt troen, og mener vitenskap er et bedrag, selv om fakta som blir presentert, kan være riktige nok.
Konflikten har til dels oppstått på grunn av feilaktige påstander, eller påstander som ikke kan bevises, fra begge sider.

I århundrer har religiøse ledere dosert myter og falske dogmer i strid med nyere tids vitenskaplige oppdagelser og heller ikke basert på Bibelen. Den katolske kirke fordømte Galilei fordi han trakk den slutning at jorda går i bane rundt sola, en slutning som er korrekt. Hans slutning var på ingen måte i strid med Bibelen, men med hva kirken lærte på den tiden.

Mange fundamentalister og kreasjonister hevder med urette at det fysiske skaperverk ble frambrakt på 6 dager( 24 timers) – noe som faller på sin egen urimelighet. Ordet dag i Bibelen kan ha flere betydninger, og for å skjønne måten dag blir brukt som tidsinndeling i Bibelen må en ta sammenhengen i betraktning i hver enkelt tilfelle. En skapelsesdag – eller periode var på flere tusen år!

Universets og livets tilblivelse
På den annen side må vitenskaplige forskere lastes når de framholder teorier som ikke lar seg bevise, som en kjensgjerning, nemlig at livet har utviklet seg fra livløst stoff uavhengig av en Skaper! De latterliggjør den religiøse tro og hevder den er uvitenskaplig.

Men det gjelder ikke alle vitenskapsfolk, flere av dem prøver å fatte virkeligheten ved å vende seg til begge deler. Den berømte kjernefysikeren Andrej Sakharov sa disse kloke ord:«Jeg kan ikke se for meg universet og mennesket uten en intelligent begynnelse, uten en kilde til åndelig «varme» som befinner seg utenfor materien og dens lovers rekkevidde. Vitenskap som utelukker skapelse, opphører å være en søken etter sannheten».

Les også: Fire av ti norske religiøse stoler mer på sin religion enn på vitenskapen

Og den like kjente fysikeren, Stephen Hawking, som ble hevdet å være svoren ateist uttalte: «Jo mer vi studerer universet, jo tydeligere ser vi at det slett ikke er tilfeldig oppbygd, men at det følger visse klart definerte lover som gjelder for ulike områder. Det synes svært rimelig å anta at det er noen samlende prinsipper, slik at alle lovene samles i en eller annen større lov.». Blir det ikke for dumt å hevde at en lov blir til av seg selv – uten en lovgiver?)

Troen på at livet er et resultat av blind tilfeldighet, krever en større tro enn troen på en skapelse! Vi kan ikke vente vi skal kunne forstå den sanne Gud eller hans hensikter ved hjelp av teleskoper, mikroskoper eller andre instrumenter. Det er rett å ha tilbørlig respekt for vitenskaplig sakkunnskap og de resultater som er oppnådd, – men vi må heller ikke glemme at det er vitenskapen som har gitt menneskeheten slike grufulle krigs redskaper som biologiske våpen, giftgass, raketter, miner og atombomber!!

Den vil heller ikke. kunne besvare spørsmål som gjelder formål og hensikt – hvorfor universet eksisterer, det får vi bare vite gjennom Bibelen som oppfordrer alle til å teste dens nøyaktighet. Dens historiske autentisitet, praktiske innhold, integritet og skribentenes ærlighet. Uttalelser av vitenskapelig art er det mange av, f.eks. i Jesaja 40:22:«Det er En som bor over den runde jord, og de som bor på den er som gresshopper. Han spenner ut himmelen som et tynt slør og brer den ut som et telt til å bo i». Dette ble skrevet flere tusen år før astronauter kunne betrakte denne juvelen fra verdensrommet!

Til slutt kan vi vel si oss enige i uttalelsen fra avisen The Daily Telegraph for en god del år siden: «Vitenskap og religion blir ikke lenger betraktet som uforenlige».