Illustrasjonsbilde. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Politiets utlendingsenhet (PU) pågrep minst 20 % av de voksne asylsøkerne som ankom og fremmet en søknad første halvdel av 2019.

Per 25.07.19 hadde PU ferdigregistret 1058 asylsøkere. Dette tallet inkluderer også mange barnefamilier og enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Kommunikasjonsrådgiver, Miriam S. Follesø, Stab for kommunikasjon i PU, har informert Resett at av det totale antallet på 1058 asylsøkere, ble 184 pågrepet og 141 av disse ble internert på Politiets utlendingsinternat.

De pågrepne utgjør dermed 17,39 % av alle som har fremmet en søknad om beskyttelse per 25.07.19.

Det bemerkes at de mange barna som kom sammen sine foreldre og antall EMA er også inkludert i ovennevnte regnestykke. Denne prosentandelen må være mer enn 20 % dersom PU hadde en oversikt over kun antallet voksne som ankom i samme tidsrom.

Les også: Hegnar forsvarer seg: – Kårstein Eidem Løvaas er en patetisk figur

Hva er egentlig integrering?
Forskjellen på pågripelse og internering er hvem som treffer beslutningen og hvor lenge personen kan holdes frihetsberøvet. Pågripelser besluttes av politiadvokatene, mens domstolen avgjør om en person skal holdes internert ved kjennelse. Interneringer kan besluttes for et lengre tidsrom enn pågripelser og er et mer inngripende tiltak.

Alle pågripelser og interneringer i PU sine saker skjer med hjemmel i utlendingsloven, og er således ikke relatert til straffeprosessloven. PU varetektsfengsler følgelig ingen asylsøkere, da varetektsfengsling er et virkemiddel ved etterforskning i straffesaker.

Hvorfor ble så mange pågrepet og internert?
Nesten alle de som ble internert i løpet av de seks første månedene i 2019 hadde allerede før ankomst Norge fremmet en eller flere asylsøknader i andre Schengenland (asyl-shopping).

Det landet som asylsøkeren først søker beskyttelse i, er ansvarlig for enten å innvilge eller avslå søknaden. Hovedregelen er at søkeren ikke får gjenstarte prosessen hos en annen jurisdiksjon. Det tar alt fra noen dager til flere uker før det aktuelle første EU-landet aksepterer at vedkommende kan komme i retur.