Regjeringen og Renamo-opprørerne i Mosambik har undertegnet en fredsavtale som setter endelig punktum for borgerkrigen som krevde over 1 million menneskeliv.
Fredsavtalen ble undertegnet av president Filipe Nyusi og Renamo-leder Ossufo Momade, under en storslått seremoni i hovedstaden Maputo der flere afrikanske statsledere var til stede.
Renamo grep til våpen mot Frelimo-regimet i 1975, kort tid etter uavhengigheten fra Portugal. Krigen raste i 16 år.
Opprørsbevegelsen, som ble støttet av de hvite mindretallsregimene i Sør-Afrika og daværende Rhodesia, inngikk en fredsavtale i 1992. To år etter stilte Renamo til valg som politisk parti, men tapte og havnet i opposisjon.
Renamo beholdt imidlertid våpnene, og etter at regjeringsstyrker stormet en geriljaleir i 2013 trakk bevegelsen seg fra fredsavtalen fra 1992. Deretter fulgte tre nye år med voldshandlinger.
Samtidig med at krigen blusset opp igjen, innledet Renamos mangeårige leder Afonso Dhlakama fredssamtaler med regjeringen i Maputo.
Dhlakama døde i mai i fjor, men 1. august kunngjorde partene at det var oppnådd enighet om en fredsavtale. Den ble formelt undertegnet under tirsdagens seremoni.
– Denne avtalen vil gi endelig fred til et land som har sett nok lidelse, konstaterer FNs spesialutsending til Mosambik, Mirko Manzoni.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) gratulerte tirsdag kveld partene med undertegningen av den historiske avtalen.
– Et viktig bidrag til bærekraftig utvikling i landet. Norge vil fortsatt støtte opp om fred og forsoning i Mosambik, sier hun via UD på Twitter.
Mosambik holder valg på ny nasjonalforsamling 15. oktober, der det er ventet at Frelimo går seirende ut.
Den tidligere frigjøringsbevegelsen, som omtaler seg selv som et marxistisk-leninistisk parti, har styrt landet sammenhengende siden uavhengigheten i 1975.