Handelskrig mellom Kina og USA og svakere internasjonal vekst kan tvinge Norges Bank til å utsette den varslede renteoppgangen.
Ingen tror at sentralbankens hovedstyre kommer til å sette opp styringsrenta under rentemøtet til uka, men seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets reiser nå spørsmålet om den varslede renteøkningen i høst heller ikke kommer i september, slik Norges Bank tidligere har signalisert.
Han peker på at utsikter til ytterligere dempet vekst i internasjonal økonomi og frykt for skadevirkninger fra handelskrigen mellom USA og Kina kan føre til at sentralbanken velger å skyve renteøkningen fram i tid.
Riktignok er veksten og tilstanden i norsk økonomi så å si i tråd med prognosene Norges Bank legger for dagen i sin siste Pengepolitisk rapport, der uttalelsene er blitt tolket dit hen at det mest sannsynlig kommer en økning i styringsrenta i september. Men sentralbanken har ikke regnet med at handelskrigen skulle trappes opp, påpeker Aamdal. Den siste ukas markedsuro kan dessuten være et signal om en uventet sterkere demper på internasjonal vekst, mener han.
– Spørsmålet er i hvilken grad Norges Bank vil vektlegge innenlandske forhold tyngre enn forholdene internasjonalt. I sum tror jeg effektene trekker i retning av utsettelse, sier Aamdal til NTB.
De siste dagene har dessuten flere sentralbanker – i New Zealand, Thailand og India – satt ned sine renter mer enn ventet. Den amerikanske sentralbanken har kuttet renta, den europeiske har signalisert lettelser og Japan har antydet behov for mer stimuli.
Økonom Olav Chen i Storebrand Asset Management har flere ganger advart om konsekvensene av handelskrigen. Han mener den siste opptrappingen i konflikten mellom USA og Kina vil ramme norsk økonomi, blant annet ved at oljeprisen fortsetter å falle og muligens føre til redusert kjøpekraft og svekke levestandarden i Norge.
– Vi bør bli redde allerede nå, fordi dette er en situasjon som vil vedvare, sa Chen til NRK onsdag.
– Vi vil nok merke det tydeligst og kjappest gjennom oljeprisen, som vi allerede har sett falle, og på valutakursen, som vi også har sett falle. Det såkalte bytteforholdet, siden norsk økonomi er så avhengig av eksportere og importere, rammes når global handel rammes. Det vil redusere norsk kjøpekraft og vekst, sa han.
Aamdal mener norsk økonomi «i noen grad» vil bli rammet av dempet internasjonal handel og er enig i at situasjonen trolig blir langvarig. Den springer ut av dype konflikter som det er krevende å komme ut av.
Nordea Markets tror fortsatt på at styringsrenta skal opp i september, slik sentralbanken har signalisert er overveiende sannsynlig. Men rentestrateg Lars Mouland er ikke fremmed for at hovedstyret kan komme med nye signaler om veien videre når rentebeslutningen offentliggjøres torsdag.
– Vi tror fortsatt banken kommer til å sette opp renta på møtet i september. Men det er større usikkerhet nå, og vi er ikke hundre prosent sikre, sier han til NTB.
Mouland peker på at opptrappingen av handelskrigen gir økt risiko for at situasjonen kommer ut av kontroll og et alvorlig tilbakeslag for verdensøkonomien. Også fallende renter internasjonalt og rentedifferansen spiller inn på sentralbankens beslutninger.
Svekket kronekurs trekker i motsatt retning, mener han.
– I sum vil disse effektene bidra til å trekke rentebanen litt ned, men ikke nok til at banken lar være å heve renten en gang til, sier han.