Istjenesten ved Meteorologisk institutt har aldri sett mindre is rundt Svalbard på denne tiden av året, siden de begynte målinger for 51 år siden, skrev Aftenposten i en artikkel datert 22. august 2018.
Merkelig at Aftenposten ikke kunne fortelle disse forskerne at det har vært betydelig mindre is der. Alt journalistene som skrev denne artikkelen kunne ha gjort, var å søke i sine egne arkiver, og der ville de ha funnet dette:
Aftenposten 25. august 1938, side 3:
«Spitsbergens kystlinjer forandrer sig merkbart. Ikke bare har isbreene hatt en veldig tilbakegang de siste årene, men selve kystlinjen har forandret sig flere steder, så det er nesten ikke til å kjenne seg igjen der oppe.
Det store omslaget fant sted i 1918 og siden da har det stadig blitt mildere. Middeltemperaturen om vinteren fra november til mars er siden omslaget i 1912 og 1918 steget med hele 7 grader og sommertemperaturen har steget med 1 grad.»
Adolf Hoel
*****
Aftenposten 18. oktober 1937:
«Hva isforholdene angår har det visstnok ikke i manns minne været som i år. Selv nu i oktober var det isfritt i alle fjorder. Samtlige isbreer på spitsbergen er i år gått voldsomt tilbake…»
Fortalt av skipper Gustav Jensen («Blåsel»)
*****
Aftenposten 17. august 1937 side 3:
«Professor Kurt Wegener på gjennomreise fra et «isfritt» Svalbard…
…Jeg la selv merke til adskillige forandringer på Svalbard. Fjorder og sund som det var umulig å komme inn i på grunn drivisen, er nu helt isfrie – Hornsund, Bellsund, Isfjord for eksempel. Et par av mine reisekamerater drog på en lengere rundtur hvor de konstaterte isfritt vann de fleste steder.
14-juli-breen i Cross Bay har trukket seg adskillig tilbake – et lignende fenomen som jeg hører man har konstatert flere andre steder i nordområdene.
Med meteorologien som bakgrunn kommer vi inn på den varmeperioden som i de senere år hjemsøker Nord-Europa og som ikke minst viser sig i en stadig sterkere bresmelting.»
På Wikipedia kan man lese om hvem Adolf Hoel var:
«Adolf Hoel (født 15. mai 1879 i Sørum, død 19. februar 1964 i Oslo) var en innflytelsesrik norsk geolog, polarforsker og miljøverner. Fra tidlig på 1900-tallet var han en sentral figur i norsk polarforskning og ledet en rekke forskningsekspedisjoner til polare strøk. Hoels innsats var avgjørende for at Norge ble tildelt suverenitet over Svalbard og Dronning Maud Land i Antarktis.»