Lars Gule, anmodet i dag dommeren om unntak – som forsker – for å kunne være til stede under terrorsiktede Philip Manshaus lukkede fengslingsmøte
I forbindelse med at politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fremsatte sin begjæring om at fengslingsmøtet med Philip Manshaus skulle foregå bak lukkede dører, spurte tingrettsdommer Sven Olav Solberg om det var noen representanter for pressen som hadde ytterligere bemerkninger og anførsler i så måte. En representant for Aftenposten og Nettavisen fremla flere gode argumenter, begrunnelser og tidligere kjennelser om at også denne fengslingssaken burde gå for åpne dører.
Både Aftenpostens og Nettavisens talerør la særlig vekt på at dette selvfølgelig var et forhold av stor offentlig interesse.
Plutselig reiser en mann seg opp og roper «administrator». Dommeren svarer: «Nå er det to av pressens talsmenn som fikk ordet, men hvem er du, og hva ønsker du eventuelt å si kort?»
Les også: Terrorsiktede Philip Manshaus (21) varetektsfengsles i fire uker
Det er Lars Gule som hever stemmen i salen. Gule, som selv er blitt dømt for terror tidligere, fremlegger deretter følgende anmodning til dommeren:
– Jeg er Lars Gule, Oslo Met, Storbyuniversitet. Hvis det blir besluttet lukkede dører, så ber jeg om, eller søker et unntak som forsker med respekt for referatforbud for alle konkrete detaljer i denne saken. Men, ut fra en faglig interesse for den såkalte radikaliseringsprosessen. Takk.
Kjennelsen relatert til lukket fengslingsmøte ble begrunnet av hensynet til den videre etterforskning og mulighetene for en ubetinget oppklaring av saken. Retten mener at eventuelle forgreninger og medvirkere er en del av de videre undersøkelsene, og saken er svært alvorlig. Derfor mener retten at saken må gå for lukkede dører.
«Dette gjelder også øvrige (Lars Gule) som har appellert til domstolsloven & 127 i forskningsøyemed».
Domstolsloven § 127: Naar et rettsmøte holdes for lukkede dører, kan retten allikevel gi adgang for andre end dem, som har med saken at gjøre, hvis særlige grunde taler for det. I straffesaker har fornærmede rett til å være til stede med mindre særlige grunner taler mot det. Det samme gjelder etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 a annet ledd første punktum.