Det begynner å bli fryktelig kjedsommelig hvordan sosialistene angriper regjeringen for problemer sosialistene selv har forårsaket.
Marianne Borgen er bekymret for barnefattigdom, og kaller det «en nasjonal skam» i et nylig intervju med Aftenposten. Hun skylder den økende ulikheten på borgerlig politikk, og på regjeringen. Løsningen hun peker på er å øke offentlige bidrag og å fremheve områdesatsningene.
Å nekte for at ulikheten og barnefattigdommen ikke hadde økt i nærheten av like mye dersom vi ikke hadde hatt all asyl-, flyktning- og familieinnvandringen fra Midtøsten og Afrika, er som å nekte for at jorden er rund. Likevel er det mange som ikke tar konsekvensen av denne sannheten overhodet, og famler i blinde i sin kritikk av høyresiden.
Over halvparten av alle sosialhjelpsutbetalinger går til innvandrere. 48 prosent går til innvandrere fra Afrika og Asia. Sysselsettingsnivåene blant disse nevnte innvandrergruppene er skremmende lave, ikke minst for kvinnene. Også faktisk.no har slått fast at det er helt sant at innvandring er den klart viktigste årsaken til veksten i familier med vedvarende lavinntekt.
Mellom 2006 og 2016 ble det hele 33 999 flere barn i familier med vedvarende lavinntekt, hvorav hele 29 025 var barn med innvandrerbakgrunn, ifølge SSB.
Blant somalierne, Norges største og raskest voksende ikke-vestlige innvandringsgruppe, er det bare 18,3 prosent jobber heltid. Kvinnene trekker som sagt ned. Kun 9,5 prosent av de somaliske kvinnene i Norge har heltidsjobb. Blant syriske kvinner er det bare rundt fem prosent.
Les også: Når våre ledere feiger ut, er det viktigere enn noensinne at de modige kritiserer islam
Vi importerer en underklasse
Vi vet hvorfor den relative fattigdommen øker. Det er blant annet fordi vi importerer en underklasse, et prekariat som ikke har forutsetninger for å klare seg i det norske meritokratiet, flyktninger og migranter som i de aller fleste tilfeller kunne ha fått beskyttelse og hjelp nærmere sitt eget hjemland. Dette er mennesker som kommer til Norge for å bli, fordi vi ikke stiller krav til at flyktninger skal reise hjem og bygge opp landet sitt, når det blir tryggere. Det er sosialistene som heier frem denne utviklingen mest av alle. Ulikhet og barnefattigdom vil derfor eksplodere om SV får det som de vil.
Og det er kanskje også beleilig for dem. Marianne Borgen eksemplifiserer dette, når hun påkaller økte trygder over en lav sko. Det er påfallende hvordan man går inn for politikk som kun pynter og lapper litt på noen symptomer, snarere enn å ta tak i problemet ved roten. Uten den enorme innvandringen kunne vi ha betalt mindre i skatt, og vi kunne ha investert mer, rett og slett fordi vi ville ha spart oss for enorme summer som nå går til å forsørge alle de som har kommet. Summer som også kunne ha utrettet så utrolig mye mer for verdens forfulgte om vi brukte dem i nærområdene.
Skatter
Og nå vil Borgen og SV at du skal betale enda mer i skatter og avgifter, for å støtte opp om mer av dette. De vil pynte på den destruktive utviklingen de har satt i gang ved å ta mer penger fra deg og meg. Samtidig vil de ha mer av samme destruktive utvikling, noe som vil føre til flere skatteøkninger. Til slutt vil det hele kollapse, fordi det finnes en grense for hvor mye folk gidder å betale. Man vil faktisk komme til et punkt der skatteinntektene går ned, selv om skattesatsene går opp.
Man har ingen troverdighet når det gjelder barnefattigdom og ulikhet, så lenge man er tilhenger av denne grenseløsheten SV står for. Med den politikken vil den relative fattigdommen i Norge øke mer, i takt med økende voldelig kriminalitet og kulturkonflikter. Et kulturelt heterogent samfunn uten tillit, solidaritet og samhold. Under slike forhold kan det norske velferdssamfunnet, bygget på nasjonal solidaritet og høy sysselsetting, ikke overleve.
SVs politikk betyr slutten for den norske modellen.