Kina trapper opp retorikken etter masseprotestene i Hongkong, men analytikere tror det har for store konsekvenser for Beijing å blande seg inn militært.
Demonstrasjonene i Hongkong, som har pågått nærmest daglig siden begynnelsen av juni, har de siste dagene nådd sitt foreløpige toppunkt. Den flere dager lange massedemonstrasjonen på byens flyplass utviklet seg tirsdag til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi.
Kina har de siste dagene spisset kritikken mot demonstrasjonene i regionen, som er underlagt Fastlands-Kina, men har delvis selvstyre. Regimet i Beijing har ved to anledninger de siste dagene sammenlignet demonstrantene med terrorister.
Ben Bland, som er forsker ved Lowy Institute i Sidney, tror Beijing vil nøye seg med å true med å gripe inn militært.
– Gitt den store risikoen operasjonelt – omdømmemessig og økonomisk – vil det imidlertid være et farlig trekk å sende inn hæren, sier han.
Demonstrasjonene på flyplassen, som startet forrige uke, er et forsøk fra demokratiaktivistene på å rette oppmerksomheten mot politivold i forbindelse med tidligere protester.
Kinesiske soldaters massakre på demokratiforkjempere på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989 fikk store konsekvenser for landets økonomi i flere år.
Det er ventet at en eventuell inngripen i Hongkong kan få enda større konsekvenser. Finanssenteret er svært viktig for Kinas økonomi, og en intervensjon i Hongkong vil også kunne ramme Kinas ambisjoner om en gjenforening med Taiwan.
Analytikeren Wu Qiang, som tidligere foreleste ved Tsinghua-universitetet i Beijing, sier at Kina har tatt lærdom av hendelsen i 1989. Han viser til at Kina har utvekslet erfaringer med politistyrker i Europa og USA.
– En stor del av dette handler om hvordan man håndterer fredelige protester, sier Wu.
Den Hongkong-baserte kommentatoren Willy Lam tror et mulig utfall kan være at Kina håndterer situasjonen ved å sende inn soldater eller politi i det skjulte.
– De kan ha på politiuniformen som brukes i Hongkong, så det ikke blir en formell inngripen, sier han.
FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet er bekymret over maktbruken mot demonstranter i Hongkong og har bedt om en uavhengig gransking.
FNs menneskerettskontor har sett «troverdige beviser for at politifolk bruker mindre dødelige våpen på måter som er forbudt i henhold til internasjonale normer og standarder», het det fra Bachelets kontor tirsdag.
Mandag hevdet talsmann Yang Guang ved den kinesiske regjeringens Hongkong-kontor at demonstrantene har brukt farlige gjenstander for å angripe politi.
– Det utgjør allerede en alvorlig form for kriminalitet, og viser også de første tegnene på terrorisme, heter det i uttalelsen.
Den statlige kinesiske avisen Global Times hevder i en lederartikkel at Hongkongs protestbølge har til hensikt å destabilisere den lokale regjeringen og «gi byen tilbake» til Vesten. De beskriver videre demonstrantene som profesjonelt trente bråkmakere.