Jeg kjente ham ikke godt, men jeg hadde noen hyggelige timer sammen med Jan Simonsen på et utested, ikke langt fra Stortinget. Da var han for lengst kastet ut av Frp, som takk for innsatsen for at han forble trofast mot partiets grunnlegger, Anders Lange.
Jan gjorde et utrolig sympatisk inntrykk, han var blid og munter samtidig og han sto for synspunkter som var de grunnleggende for partidannelsen i 1973.
Han visste at jeg var et tidsvitne og var nysgjerrig på hvordan bevegelsen oppsto. Jeg bodde ute hos Anders Lange i Heggedal på den tiden som alt det nye skjedde i norsk historie – i 1973, derfor fikk vi mye å snakke om.
Les også: Det siste intervjuet med Jan Simonsen: Jeg har vært meg selv
Det var trist å høre at sykdommen tok fra oss denne rause, tydelige og ærlige forkjemperen for frihet og nasjonal stolthet. Jan var også en trofast forsvarer av det jødiske folket og Israel, og kunne samtidig fortelle om sine palestinske venner som han ofte besøkte. Han viste oss at det det var ingen motsetning i det.
Jan Simonsen var en hedersmann, han var kunnskapsrik og ville aldri gå på akkord med sin overbevisning, derfor tålte han også å bli skviset ut av «det gode selskap». Jeg vil savne Jan Simonsens artikler og kloke betraktninger. Han bidro uten pauser til innsikt og forståelse av en komplisert og fordervet tid.