Det var mye lykke i kommentarfeltet, naturligvis vist av personer som vil ha mer innvandring, til norske hovedstrømsmedier etter angrepet på en moské i Bærum lørdag 11.08.2019.
Folk var glade fordi de vet at slike hendelser kan føre til politiske endringer, særlig om media skriver mye om det.
Når en motstander av innvandring utfører noe vondt, så kan det føre med seg en oppmykning av innvandringspolitikken, svekking av ytringsfriheten, flere fordeler til innvandrere og mer «opplæring» av befolkningen/barn til å elske innvandring.
Logisk sett skal det ikke være slik. En kan ikke undertrykke hele meningsgrupper bare fordi en person gjorde noe slikt. Blant alle politiske lag fins det personer med alvorlige psykiske utfordringer, som kan utføre slike handlinger. I Europa finner du eksempler på miljøterror, dyrebeskyttelsesterror, sosialdemokratisk terror, kommunistisk terror og listen går videre. –
Skjevhet i mediedekning
Jeg er usikker på når det skjedde, men tror det var etter at Trump ble president. Media i Norge vier mindre plass til muslimsk terror og venstreorientert/sosialliberal terror. Derimot har de mye fokus på terror utført av motstandere av innvandring.
I Europa var det bare dødsoffer etter muslimsk terror i 2018, du kan lese rapporten her. Generelt ble det skrevet lite om terror i norske medier sist år.
I Norge er det registrert to muslimske terrorangrep i 2019. Ei kvinne ble knivstukket på en kiwi-butikk 17.01.2019, gjerningsmannen ble først beskrevet bare som «russisk», men det kom senere frem at han gjorde det i islam sitt navn og kommer fra en muslimsk region. En svært lite omtalt hendelse skjedde 04.06.2019. En mann ble knivstukket i Oslo av en gjerningsperson som skrek «Allahu akbar». Denne fant jeg først etter mye leting.
Ingen av disse hendelsene hadde et såpass stort mediakjør som angrepet på moskéen i Bærum. Politikerne var helt tause og hovedstrømsmediene glemte det fort. Dette til tross for at skadeomfanget av alle hendelsene som er nevnt, var like store.
Angrep som blir husket
Skadeomfanget har mindre å si for om et terrorangrep blir husket, det er hva våre overordnede vil at vi skal huske som betyr noe. I påsken ble 3 kirker, 4 hotell og ei blokk bombet av muslimske terrorister på Sri Lanka. Totalt ble 259 mennesker drept og mange flere såret. Litt etter ble en Moské i Christchurch, New Zealand angrepet av en terrorist. Han drepte 51 og såret 49.
Jeg har ikke lest noe om angrepet i påsken siden hendelsen skjedde, men har lest mye om terroren på New Zealand. For ikke mange dagene siden besøkte vår tidligere statsminister Jens Stoltenberg, nå NATO-leder, åstedet for Christchurch terroren for å minnes de døde. Gjorde han det samme etter de kristne ble slaktet ned på Sri Lanka?
Hvorfor tror dere at det hvert år er minnestund etter terroren på Utøya og regjeringskvartalet?
Hvorfor er det slik?
Det er utvilsomt en grunn til at hovedstrømsmediene holder på som de gjør. De har politiske ønsker og da lønner det seg å melde nyheter på en måte som styrker deres posisjon. Terror er dessverre blitt et politisk verktøy også her i vesten. Dette er godt illustrert med artikkelen NRK kjørte når angrepet først ble kjent, det sto «hvit» om og om igjen. Det var det viktigste av alt.
Det som er svært synd er at dette kan motivere noen til såkalte «false flag»-angrep for å sverte motstandere. Det er ikke utenkelig at dette skjer, med særlig tanke på utenlandsk etterretning, som ser at visse partier vil være best for dem.