Mange mennesker gikk søndag opp på det islandske fjellet Ok for å minnes isbreen Okjökull, som er den første som går tapt i landet på grunn av klimaendringer. Foto: Felipe Dana / AP / NTB scanpix

Islands statsminister deltok søndag i en minneseremoni for den første isbreen på Island som har bukket under for klimaendringene.

En bronseplakett ble avduket i en seremoni der islandske tjenestemenn, aktivister og forskere sa farvel til isbreen Okjökull på toppen av fjellet Ok. Det var dikt, politiske taler om klimakrisen og ett minutts stillhet.

Både statsminister Katrin Jakobsdottir, miljøvernminister Gudmundur Ingi Gudbrandsson og FNs høykommissær for menneskerettigheter Mary Robinson var blant dem som tok den to timer lange, bratte turen opp på Ok.

Okjökull er den første islandske isbreen som forsvinner, men geologen Oddur Sigurdsson sier at alle landets isbreer er borte om 200 år om den globale oppvarmingen fortsetter.

Et brev til framtiden
«I de neste 200 årene ventes alle våre isbreer å følge samme vei. Denne plaketten er for å erkjenne at vi vet hva som er i ferd med å skje, og hva som må gjøres. Bare du vil vite om vi gjorde det», står det på plaketten som har overskriften «Et brev til framtiden».

– Ved å minnes en fallen isbre vil vi påpeke det som går tapt over hele verden, og også sette søkelyset på det faktum at dette er noe som mennesket har «oppnådd», selv om det ikke er noe å være stolt av, sa forskeren Cymene Howe fra Rice University.

Hun erkjenner at diskusjonen om klimaendringer kan være abstrakt og uforståelig, med mye statistikk og sofistikerte modeller.

– Kanskje et minnesmerke for en fallen isbre er en bedre måte å forstå det vi står overfor, sa hun.

400 isbreer forsvinner
Island mister rundt 11 milliarder tonn is i året, og forskerne frykter at alle Islands over 400 isbreer er borte innen 2200, ifølge Howe og hennes kolleger ved Rice.

I 1890 dekket isbreen på Ok 16 kvadratkilometer, men i 2012 var den krympet til 0,7 kvadratkilometer, og i 2014 var den offisielt borte, i den forstand at den ikke lenger var en levende bre, men bare litt død is.

Også i Norge krymper isbreene, og ekspertene mener at norske giganter som Jostedalsbreen og Folgefonna kan være nesten borte om 80 år. Norske breer trakk seg tilbake 33 meter i gjennomsnitt i løpet av 2018, da det ble satt en rekke varmerekorder.