Jeg takker fra dypet av girstangen i min Ford, 2003-modell, (med normal bensin) for at Bompartiet de Eksosgrå har røyket ut FrP for hva de er: Et parti skilt mellom liberalister og nasjonalister. Det er såkalt raffinering.
Det Bompartiet har gjort er å splitte FrP på en naturlig måte. Konsekvensene vil bli gnelder og faenskap. Sylvi har en god stund vært for lojal mot ledelsen i FrP. Men hun er større enn som så.
Sylvi kan starte et eget parti som vil bli større enn Bompartiet. Hun kan gjøre det når som helst. Det vet Siv. Hvorfor gjør hun det ikke? Er det familiesituasjonen? Er det indre usikkerhet? Er det lojalitet med Frp (enda Sylvi var Sp i sin ungdom)? Er det det at Sylvi tror at Siv er en bedre leder for FrP, en bedre leder enn det hun selv kan bli?
Hvis hun tror det så har hun ekskludert seg selv som fremtidig leder. Siv har delt Carl I. Hagens parti i nesten fem. At Siv ikke går av som leder handler om en ting: Makt. Makten hun har nå, og aldri får igjen.
Neste leder i FrP er så selvsagt at jeg ikke skriver navnet her. Det ville vært en fornærmelse mot leserens intellekt.
Så Bompartiet har med enkle midler projisert frem hva som er FrPs hovedproblem: Partiet som var imot korrupsjon, nepotisme og maktsentrering har nå en ledelse som tviholder på makt, selv om sterke krefter i partiet påpeker nettopp det.
FrP trenger ny leder
Gå av, Siv. FrP drukner uansett i de «gode» partienes krav. Og du godtar dem. FrP trenger en leder som fremstår som «ren». Skjønner du? Ja det gjør du. Men du vil selvsagt ha makt.
FrP har, om de står frem på ny, eller skiller seg med de egoistiske og liberalistiske kreftene (som kan søke medlemskap i Venstre) mulighet til å bli store igjen. Virkelig store. Om Sylvi (hvem ellers?) blir leder kan FrP fort doble seg. Dialog med Høyre og Sp burde være mulig. Borgerlig regjering burde være en realitet i 2025.
Så får vi sitte i sofaen og le av et tåkefyrstregime i fire år. Et arbeiderparti som ikke har røtter i navnet sitt, der ingen i ledelsen vet hva et ærlig dags arbeid er.
Sosialisme er passé
Alle signaler fra Europa sier at sosialisme er passé. En løgnaktig og hyklersk ide som helst vil holde fast i seg selv. Det kalles selvoppholdelsesdrift, noe høyresiden har visst om lenge, men brukt for å forsørge seg selv. Men popcorn er både billig og kalorifattig. Kan selges som det.
Jeg kommer til å stemme på bompartiet i år. Det er bare et kommunevalg. Et protestvalg. Det betyr ikke så mye. Ikke fordi partiet har noen som helst løsning på Oslos problemer (der jeg bor). Men det har heller ingen andre partier. Min stemme er for å vekke opp.
Hvem vil jeg vekke? Aller helst ser jeg at Høyre og Frp våkner. Men jeg tviler.
Stem på en vits som tror på seg selv
Bompartiet ble avkledd i Arendal. Siv hadde lett match i partilederdebatten. De er foreløpig en vits som et parti. Men likevel stemmer jeg på dem. For å vise at jeg heller stemmer på en vits enn de andre partiene.
Heller en vits som tror på seg selv, og som er så enkel i programmet at det faktisk kan realiseres om de får tilstrekkelig makt. Det får de ikke. Å stemme på Bompartiet i 2019 er som å stemme på RV (Rødt i gamle dager). De får en vaktbikkje eller to inn her og der. Forblir bjeffende, men ufarlige.
Men nye Rødt har kanskje knekt koden? Snart må de si ja eller nei til makt. Om noen år kan kanskje Bjørnar sette seg på pub med Siv og snakke om hvordan ting egentlig var.
Hva skal man gjøre? Ikke spør meg. Jeg har (midlertidig) gitt opp alle politikere. Jeg liker Sylvi og noen få andre. Men tilliten er tynn. Tynn.