Formuene i Norge har blitt ytterligere konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim, Asker og Bærum, viser ferske tall.
Det viser SSB-tall fra årene 2013-2017, målt ut fra formuesskatteinntekt.
– De skattegrepene regjeringen gjør, har en veldig, veldig skjev geografisk profil, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Han mener regjeringen har ført en politikk med skattekutt til de rikeste og avgiftsøkninger for folk flest, som har sørget for den utviklingen tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser.
– Det er denne vridningen av skattesystemet vi er veldig mot, fordi det forsterker forskjeller, sier Vedum.
SSB-tallene viser at de tre største bykommunene her til lands, nemlig Oslo, Bergen og Trondheim, samt Bærum og Asker, i 2017 dro inn halvparten av formuesskatteinntektene i landet.
Det er en økning fra 45 prosent i 2013. Det betyr samtidig at disse kommunene drar inn mer enn de øvrige 418 kommunene til sammen.
Målt per innbygger drar disse kommunene inn tre ganger så mye som de øvrige kommunene.
Opposisjonen har siden 2013 kritisert regjeringens skattekutt på 24 milliarder kroner, spesielt at arveavgiften ble fjernet og at formuesskatten er blitt kraftig redusert.
Regjeringen forsvarer skattekuttene med at de er vekstfremmende, men opposisjonen mener reduksjonene skaper økte forskjeller – ikke bare mellom rik og fattig, men også mellom by og land.
– Men hvorfor er dette egentlig et problem, Vedum?
– Det er viktig å ha satsinger i hele landet, slik at ikke all satsing skjer i de mest konsentrerte byområdene.
– Hva vil dere gjøre med at formuene hoper seg opp i og rundt storbyene?
– Punkt én er skatte- og avgiftspolitikken. Vi vil ikke fortsette på den galeien med å øke avgiftene – som rammer alle – og samtidig gi skattelettelser til noen få. Det mener vi er grunnleggende feil måte å gjøre det på.
Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim skjønner lite av Vedums kritikk.
– Problemet med formuesskatten er ikke hvor den betales inn, men at det er skatt på verdiene i en bedrift, sier Høyre-toppen til NTB.
Han viser i den sammenheng til at regjeringen har økt verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital, som næringseiendom, traktorer og maskiner, til 20 prosent.
– Vi har redusert den belastningen formuesskatten er på arbeidsplassene i distriktene, sier Asheim til NTB.
Asheim viser til at regjeringen har senket skattene med 24 milliarder, noe som har gitt en vanlig familie 11.000 mindre i skatt. Samtidig erkjenner han at man har vridd på noen avgifter, blant annet for å gjøre det dyrere å forurense.
Han viser for øvrig til at regjeringen har skjerpet skatten på sekundærbolig, noe som kan gi seg utslag i økt formuesskatteinngang i byene.
Asheim sier bildet av utviklingen i norske formuer ser helt annerledes ut hvis man måler på en annen måte.
I Oslo økte antallet personer med over 4 millioner kroner i formue med 1,4 prosent, mens økningen var hele 15,8 prosent i Finnmark i perioden 2013 til 2017.
Hedmark, Vedums hjemfylke, har høyere vekst i andel som har formue over 1 million kroner enn Oslo og Akershus i samme periode, ifølge SSB-tall Asheim har sett på.