USA har stemplet ham som ayatollaens sjefapologet og svartelistet ham. Nå er Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif på vei til Oslo.
Den iranske utenriksministeren kommer torsdag til Norge etter besøk i Finland og Sverige.
Håpet er å få hjelp til å redde stumpene av atomavtalen fra 2015, som er nær ved å havarere fullstendig etter at USAs president Donald Trump trakk seg fra den og gjeninnførte knallharde økonomiske sanksjoner mot Iran.
For europeiske land er saken et dilemma.
– Iran og USA prøver å dra Europa i hver sin retning, sier Kjetil Selvik, forsker ved NUPI.
Norge og EU har så langt stått ved atomavtalen, men har vært ute av stand til å tilby Iran noe meningsfullt vern mot straffetiltakene fra USA, som nå prøver å få Europa med seg på en kampanje for «maksimalt press» mot Iran. Iranerne har svart ved å bevege seg skritt for skritt vekk fra avtalen.
Samtidig har konfliktnivået økt kraftig i farvannene rundt Hormuzstredet, der flere skip er blitt angrepet de siste månedene, inkludert to fartøyer med tilknytning til Norge. USA beskylder Iran for å stå bak.
– Vi er svært bekymret over situasjonen i og rundt Hormuzstredet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en skriftlig uttalelse.
– Situasjonen er spent, og misforståelser og feilkalkuleringer kan føre til konfrontasjoner.
USA og Storbritannia har foreslått å sende en internasjonal flåtestyrke til området for å sikre kommersielle fartøyer mot nye angrep.
Norge er invitert inn i styrken. Men ingen beslutning er tatt.
– Hvordan Norge skal respondere på USAs og Storbritannias henvendelser om et sjømilitært nærvær, er til vurdering. Vi trenger mer informasjon om planene for å danne et godt beslutningsgrunnlag, sier Eriksen Søreide.
Zarif har for sin del advart på det kraftigste mot planene. Han beskylder USA for å utsette iranere for «økonomisk terrorisme» og spre kaos i Midtøsten.
Selvik beskriver saken som utfordrende for Norge. På den ene siden er maritim sikkerhet viktig for Norge som sjøfartsnasjon. Samtidig har Norge normalt stor interesse av å komme USA i møte.
Men et internasjonalt militært nærvær i Persiabukta kan også føre til en ytterligere tilspissing.
– Det er stor fare for at Iran vil se på det som en fiendtlig handling. Jeg kan ikke forestille meg at norske myndigheter har appetitt for å bli blandet inn i en militær konfrontasjon, sier Selvik til NTB.
Det er Iran som har tatt initiativ til besøket i Norge, som er siste stopp på Zarifs besøk i Norden.
Tidligere i sommer skal Zarif også ha blitt invitert til å møte president Donald Trump i Det hvite hus. Men Zarif takket nei. Kort tid etter ble han oppført på USAs sanksjonsliste i stedet.
USAs utenriksminister Mike Pompeo begrunnet svartelistingen med at Zarif har fungert som «sjefapologet» for Irans øverste leder ayatolla Khamenei, og at han er like delaktig i regimets «lovløse oppførsel» som resten av ayatollaens «mafia».
– Han anklages av Trump-administrasjonen for å være det smilende ansiktet til et ondt regime, sier Selvik.
Han mener situasjonen er paradoksal. Hjemme i Iran har konservative krefter nemlig kritisert Zarif for å være for vestlig orientert.
Zarif har tidligere bodd i USA i lange perioder, både som student og diplomat.
Fakta om den iranske utenriksministerens besøk i Norge
* Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif besøker torsdag Oslo som siste stopp på et besøk i Norden der han også har vært innom Helsingfors og Stockholm.
* I Norge skal Zarif møte statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
* Zarif skal også delta på et lukket arrangement i regi av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
* Eksiliranere har varslet demonstrasjoner under besøket for å protestere mot menneskerettighetsbrudd i Iran.