Eksiliranere møtte opp for å demonstrere da Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif besøkte Sverige tirsdag. Torsdag kommer han til Oslo. Foto: Karin Wesslén / TT / NTB scanpix

USA har stemplet ham som ayatollaens sjefapologet og svartelistet ham. Nå er Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif på vei til Oslo.

annonse

Den iranske utenriksministeren kommer torsdag til Norge etter besøk i Finland og Sverige.

Håpet er å få hjelp til å redde stumpene av atomavtalen fra 2015, som er nær ved å havarere fullstendig etter at USAs president Donald Trump trakk seg fra den og gjeninnførte knallharde økonomiske sanksjoner mot Iran.

For europeiske land er saken et dilemma.

– Iran og USA prøver å dra Europa i hver sin retning, sier Kjetil Selvik, forsker ved NUPI.

Spent situasjon

Norge og EU har så langt stått ved atomavtalen, men har vært ute av stand til å tilby Iran noe meningsfullt vern mot straffetiltakene fra USA, som nå prøver å få Europa med seg på en kampanje for «maksimalt press» mot Iran. Iranerne har svart ved å bevege seg skritt for skritt vekk fra avtalen.

Samtidig har konfliktnivået økt kraftig i farvannene rundt Hormuzstredet, der flere skip er blitt angrepet de siste månedene, inkludert to fartøyer med tilknytning til Norge. USA beskylder Iran for å stå bak.

– Vi er svært bekymret over situasjonen i og rundt Hormuzstredet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en skriftlig uttalelse.

– Situasjonen er spent, og misforståelser og feilkalkuleringer kan føre til konfrontasjoner.

Ingen beslutning tatt

USA og Storbritannia har foreslått å sende en internasjonal flåtestyrke til området for å sikre kommersielle fartøyer mot nye angrep.

Norge er invitert inn i styrken. Men ingen beslutning er tatt.

– Hvordan Norge skal respondere på USAs og Storbritannias henvendelser om et sjømilitært nærvær, er til vurdering. Vi trenger mer informasjon om planene for å danne et godt beslutningsgrunnlag, sier Eriksen Søreide.

Zarif har for sin del advart på det kraftigste mot planene. Han beskylder USA for å utsette iranere for «økonomisk terrorisme» og spre kaos i Midtøsten.

Utfordrende

Selvik beskriver saken som utfordrende for Norge. På den ene siden er maritim sikkerhet viktig for Norge som sjøfartsnasjon. Samtidig har Norge normalt stor interesse av å komme USA i møte.

Men et internasjonalt militært nærvær i Persiabukta kan også føre til en ytterligere tilspissing.

– Det er stor fare for at Iran vil se på det som en fiendtlig handling. Jeg kan ikke forestille meg at norske myndigheter har appetitt for å bli blandet inn i en militær konfrontasjon, sier Selvik til NTB.

Iransk initiativ 

Det er Iran som har tatt initiativ til besøket i Norge, som er siste stopp på Zarifs besøk i Norden.

Tidligere i sommer skal Zarif også ha blitt invitert til å møte president Donald Trump i Det hvite hus. Men Zarif takket nei. Kort tid etter ble han oppført på USAs sanksjonsliste i stedet.

USAs utenriksminister Mike Pompeo begrunnet svartelistingen med at Zarif har fungert som «sjefapologet» for Irans øverste leder ayatolla Khamenei, og at han er like delaktig i regimets «lovløse oppførsel» som resten av ayatollaens «mafia».

– Han anklages av Trump-administrasjonen for å være det smilende ansiktet til et ondt regime, sier Selvik.

Han mener situasjonen er paradoksal. Hjemme i Iran har konservative krefter nemlig kritisert Zarif for å være for vestlig orientert.

Zarif har tidligere bodd i USA i lange perioder, både som student og diplomat.

Fakta om den iranske utenriksministerens besøk i Norge

* Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif besøker torsdag Oslo som siste stopp på et besøk i Norden der han også har vært innom Helsingfors og Stockholm.

* I Norge skal Zarif møte statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

* Zarif skal også delta på et lukket arrangement i regi av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

* Eksiliranere har varslet demonstrasjoner under besøket for å protestere mot menneskerettighetsbrudd i Iran.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.