Dagens gebyrstørrelse for familiegjenforening er langt større enn det som må til for å slippe grunnløse ­søknader mener Juss-Buss, og det representerer en stor ekstrakostnad for søkerne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse

Gebyret for familiegjenforening er økt fra 600 til 10.500 kroner på 17 år i Norge. Det koster 1.500 svenske kroner for voksne og 750 for barn i Sverige.

Det opplyser Vårt Land , som har innhentet opplysninger om flyktninger som har fått opphold i Norge og hentet nær familie til landet. De høye gebyrene i Norge er noe FNs høykommissær for ­flyktninger (UNHCR) kritiserer Norge for, angivelig har vi verdens høyeste gebyrsats.

– Våre klienter forteller oss at nettopp ankomne flyktninger må ty til svart arbeid eller dyre forbrukslån for å betale gebyret innen fristen på seks måneder. Gebyret hemmer derfor integreringen, ­sier Jakob Røen Mohus i Juss-Buss, som er en juridiske hjelpetjeneste som yter gratis rettshjelp.

annonse

De siste fem årene har 65.000 innvandrere kommet til landet ved familiegjenforening. Satsen er nå 10.500, som er langt mer enn i Sverige, der satsen for voksne er 1.500 svenske kroner. Det tilsvarer i underkant av 1.400 norske kroner. For barn er gebyret halvparten av dette igjen i Sverige.

Før 2002 var det ikke gebyr. Det var daværende kommunalminister Erna Solberg i Bondevik II-regjeringen som innførte gebyret, for «å redusere omfanget av mangelfulle og åpenbart grunnløse søknader».

– Dagens gebyrstørrelse er langt større enn det som må til for å slippe grunnløse ­søknader, og det representerer en stor ekstrakostnad for søkerne. Gebyret representerer en skjult hindring for retten til familieinnvandring, sier Mohus.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon