Framover på 1900-tallet ble det vanligere med flere som jobbet i husstanden, med flere lønnsmottakere kom økt kjøpekraft, og dermed mulighet til å kjøpe mer bolig. Dette er en villa-type kalt Ness-hus fra 1950-tallet, med spisestue / spisekrok med kamin og bokhyller og serveringsluke mellom stue og kjøkken. Arkivfoto: NTB scanpix
annonse
annonse

Til tross for at Norge på papiret aldri har hatt høyere boligpriser enn i dag, gjør lønnsutviklingen at boligprisene har falt det meste av tiden siden 1900.

Ifølge Finansavisen, som viser til sentralbankens blogg Bankplassen, måtte man i Norge betale 2,5 ganger mer for bolig i 1900 enn i dag, når man korrigerer for lønnsutvikling.

Ved å gjøre det, får man et inntrykk av husholdningenes kjøpekraft. Målt mot lønnsnivået i 1900 er boligprisen per kvadratmeter faktisk under 40 prosent av hva den var den gangen.

annonse

Det betyr for eksempel at én gjennomsnittskvadratmeter som koster 38.000 kroner i Norge nå, ville kostet deg 100.000 kroner i 1900 om du skulle kjøpt bolig i da. Litt mindre boltreplass for førstegangskjøperne, med andre ord.

Haakon Solheim, som står bak flere historiske sammenligninger på Bankplassen, påpeker videre at de aller fleste varer har sunket i pris. Når også de fleste husstander fram til 1970- eller 1980-tallet fikk flere lønnsmottakere, bidro det ytterligere til økt kjøpekraft, og dermed mulighet til å kjøpe mer bolig.

Det har de fleste også benyttet seg av, ifølge Finansavisen har hver innbygger nå omtrent dobbelt så stort areal som i 1900, og boligene har høyere standard.

annonse

Boligbyggingen i Norge nesten halvert i år

Hittil i år er det igangsatt bygging av 5.795 boliger i Norge, 42 prosent færre enn på samme tidspunkt i fjor. På Østlandet er nedgangen 46 prosent.

Etter svakt nyboligsalg i 2017 og 2018, er tendensen i Norge stor nedgang i igangsetting av boligbygging, viser rapporten Econ Nye Boliger fra Samfunnsøkonomisk analyse.

– Svakt salg over en lengre periode kan forklare den lave igangsettingen vi har sett nå i år, sier sjeføkonomen Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse til Finansavisen.

Det har i sommer også vært dårlig salg av nye boliger, med det svakeste sommersalget i juli og august siden 2014, ifølge rapporten.

For landet generelt er nedgangen i nyboligsalget siden midten av juni på 13 prosent, mens nedgangen er på 19 prosent for Østlandet. Benedictow nevner flere faktorer som bidrar til å dempe etterspørselen, som boliglånsforskriften, innføringen av gjeldsregisteret og noe høyere renter.

– Nå har vi hatt en periode hvor bruktboligprisene falt mye i 2017, og da ble det mindre gunstig å kjøpe ny bolig, sier Benedictow.

Norske boliger koster nå i snitt 56.500 kroner per kvadratmeter, opp 6 prosent fra i fjor. Dyrest er det i Oslo med 85.900 kroner per kvadratmeter. Kvadratmeterprisen på Sørlandet er lavest, med 44.100 kroner.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon