Det ventes nye, store demonstrasjoner i Hongkong i helgen, og trafikken ved byens travle flyplass kan nok en gang bli lammet.
Fredag kveld planlegger demonstrantene å danne en flere mil lang folkekjede gjennom byen, og i morgentimene lørdag ventes det full stans i trafikken til og fra flyplassen i Hongkong.
Senere lørdag vil demonstrantene nok en gang marsjere til det østlige Kwun Tong-distriktet, og også søndag er det planlagt to store markeringer i byen.
– Det er nå eller aldri, sier 22 år gamle «Peter», en av dem som har gått i bresjen for protestene som begynte 9. juni.
– Jeg begynte å gå på forelesninger om demokrati og forsto at noe var galt, forteller han.
Det var for fem år siden, da den såkalte paraplybevegelsen marsjerte i gatene, og Peters interesse for demokratikampen i den selvstyrte kinesiske regionen ble tent. Siden begynnelsen av juni i år har han deltatt i demonstrasjoner hver eneste helg og også midt i uka.
– Paraplybevegelsen var for fredelige og derfor oppnådde man for lite. Å gripe til vold kan være den eneste måten å vise Beijing at innbyggerne i Hongkong ikke gir seg, sier han.
Protestene var først rettet mot et lovforslag som åpner for å utlevere innbyggere i Hongkong til straffeforfølgelse i Fastlands-Kina.
Hongkongs regjeringssjef Carrie Lam ble tvunget til å legge lovforslaget på is, men demonstrasjonene har fortsatt og rettes nå også mot myndighetene i Beijing og politiets maktbruk.
Denne uka sa Lam at hun er åpen for å opprette «en plattform for dialog» med demonstrantene, men hun sa ikke hvordan dette skal skje. I et forsøk på å roe gemyttene har hun også lovet å granske politiets voldsbruk.
– Min største frykt er at Hongkong blir mer og mer kommunistisk, sier «Peter».
Fakta om Hongkong
* Den tidligere britiske kolonien Hongkong består av en større halvøy og en rekke øyer sør i Kina og har omtrent 7,4 millioner innbyggere.
* Hongkong har hatt delvis selvstyre siden territoriet ble tilbakeført til Kina i 1997, etter prinsippet «ett land – to systemer».
* Det innebærer at Hongkong har sitt eget rettsvesen og lovgivende forsamling, samt større presse- og ytringsfrihet og i større grad en åpen markedsøkonomi. Hongkong har også egen valuta.
* Beijing har ansvar for forsvars- og utenrikspolitikk og har vetorett når det kommer til endringer i det politiske systemet.
* Et lovforslag som åpner for å utlevere borgere til rettsforfølgelse i Fastlands-Kina, utløste masseprotester 9. juni 2019.
* Forslaget er utsatt inntil videre, men demonstrasjonene har fortsatt og utviklet seg til protester mot det sittende Hongkong-styret, kinesiske myndigheter og politivold.
* Beijing har reagert med kraftige advarsler og trappet opp retorikken mot demonstrantene.
* Carrie Lam har siden 2017 vært territoriets regjeringssjef. Hun ble valgt av en forsamling på knappe 1.200 medlemmer, som Kina har stor innflytelse over. Demonstrantene krever at hun går av.
Kilder: NTB, BBC, TT