Som partileder har hun fått mye rettmessig kritikk, men den siste uken har det strålt av Fremskrittspartiets Siv Jensen.
Siv Jensen har de siste årene, både i Resetts spalter og i korridorene i Fremskrittspartiets kontorer på Stortinget og Karl Johan, fått kritikk for å være mer opptatt av å sitte i regjering enn å prioritere partiets kjernesaker.
Onde tunger ville ha det til at hun synes det var langt morsommere å være finansminister enn Frp-leder.
Noen få har tatt til orde for å gå ut av regjeringen, mens langt flere har ment at man har fått for lite gjennomslag og forklart dårlige meningsmålinger med dette.
Frexit
Samtidig skal det sies at alternativet aldri har vært godt. En regjerings-exit fra Fremskrittspartiet kunne, slik vi så under den medieskapte stormen som førte til Sylvi Listhaugs avgang som justisminister i 2017, ha ført til at Jonas Gahr Støre (Ap) ville blitt statsminister. Det kunne nok ha gitt Fremskrittspartiet et løft på meningsmålingene, men det ville vært politisk uansvarlig å overlate Norge til en mann som sviktet så grunnleggende og alvorlig under karikakturstriden i 2006, da han korsfestet daværende Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk for å publisere karikaturtegninger av profeten Mohammad, og satte ham og hans familie i livsfare. Det var alt annet enn rakrygget, og sier svært mye om Støres manglende lederegenskaper.
Derfor har det heller ikke vært noe stort rop på Frp-grunnlaget om å felle Solberg-regjeringen, men det har vært en voksende misnøye om manglende gjennomslag. Dette toppet seg da Sarpsborg Frp for kort tid siden erklærte at de ikke ønsker besøk fra partileder Jensen under kommune- og fylkestingsvalgkampen.
Les også: Kjetil Rolness: – Skal hat bekjempes med svartmaling?
Harde krav
Så skjedde det noe. Det ble klart at regjeringen var på vei inn i en krise i forhandlingene om bompengene, der Jensen, under press fra grunnplanet i eget parti, så seg nødt til å stille harde krav til Solberg-regjeringen i juni.
Venstre hadde først indikert at de var positive til statsminister Erna Solbergs skisse til forhandlinger, men så snudde de. Hva som var grunnen til det er uvisst, men det er verdt å merke seg at Venstre-nestleder Abid Raja har vært svært krass i omtalen av Frps forslag om lavere bompengebelastning for folk flest.
Nå har Erna Solberg fredag kveld lagt frem nye forslag som gir ytterligere reduksjoner i bompengebelastningen, samtidig som hun kaster mer penger etter hjertesakene til Venstre, klima og kollektivtrafikk i de store byene.
Om Venstre sier nei til dette, viser de i tilfelle at det er viktigere for dem å skattlegge bilister enn å kjempe for deres påståtte hjertesak, klimaet. Da kan de skylde seg selv og vil nok i de store velgermassenes øyne sitte igjen med svarteper. For Abid Raja (V) er det kanskje ikke så farlig. Det ser ut til at han jakter partileder Trine Skei Grandes skalp.
Optimisme
Men for Siv Jensen må det nødvendigvis være noen lærdommer å trekke ut av dette. Partiet har gjort noen små byks på noen meningsmålinger den siste uken, riktignok fra et katatstrofalt utgangspunkt. Men viktigere er at hun har klart å spre en ny optimisme i partiet, der mange har oppfattet at man har ligget med brukket rygg.
Som alle andre partier skal og må Frp inngå kompromisser. Men Fremskrittspartiets kjerne er å være talsmenn for vanlige mennesker. Det går en rød tråd fra da Andres Lange stiftet sitt parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter i 1973, til da Carl I. Hagen felte Willoch-regjeringen på grunn av økningene i bensinprisene i 1986 og frem til dagens politiske situasjon, der Siv Jensen har stått på kravene og fått gjennomslag for at menigmann skal betale mindre bompenger.
I en kommentar beklager tidligere Venstrepolitiker Mathias Fischer i TV 2 seg over Siv Jensens nye og tøffe stil, og spår at det vil føre til at Frp går ut av regjering. Nå ser det ut til å være omvendt. Både KrF og Frp er positive til Ernas skisse. Det er opp til Venstre om de vil fortsette eller trekke seg ut på grunn av sin moralske forargelse over Fremskrittspartiets politikk.
Uansett utfall ser det ut til å være grunn til å gratulere Siv Jensen med godt politisk håndverk. At enkelte kommentatorer i de etablerte mediene synes dette er trist, er heller ikke noe å deppe over.