Nye undersøkelser fra Oslo Met viser negative trender blant barn og unge i Norge.
Færre unge bruker tid på skolearbeid, det er en økning i kriminelle gjengangere og ungdomskriminalitet knyttet til vold, og flere unge prøver rus enn tidligere.
Oppvekstvilkår
De systematiske forskjellene som fremkommer av rapporten kan knyttes mot oppvekstvilkår og sosial bakgrunn. Negative trender rammer unge fra familier i lavere sosiale lag, i større grad, enn unge med ressurssterke familier.
Ungdommens forhold til skole og utdanning er også på nedadstigende kurve. Fra 2012 har unge som trives på skolen sunket år etter år. Det totale bildet viser en nedgang på tre prosentpoeng siden 2012.
Les også: Mer ujevn fordeling av innvandrere i arbeidslivet
Felles satsning
Den 17. august inviterte Oslos kvinnelige toppkandidater fra Høyre, Frp, Krf og Venstre til debatt på Eidsvolls Plass.
Av invitasjonen fremkommer det at «Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har et felles mål om å gjøre Oslo til en god by å vokse opp i». Ønsket om å heve de unges oppvekstvilkår har særlig fokus på like muligheter på tvers av familiebakgrunn.
Det fremkommer indirekte både av invitasjonen og av selve debatten at familiebakgrunn er en styrende årsak til behovet for et politisk løft. Språk og fritidstilbud er gjengangere i årsaken til utfordringene.
Tiltakene som presenteres kan synes å være direkte myntet på lavinntektsfamilier og områder hvor lavinntektsfamilier bor. Ordet «gratis» får kjørt seg, til tross for at de fleste vet at ingen av disse tiltakene er gratis. Gratis kollektivtilbud til alle unge under 18 år, gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier og fritidskort med et fastsatt beløp på 5000kr til ungdom er saker partiene synes å enes om.
Språk
– I Oslo ser vi at rundt 1700 barn starter årlig på skolen uten å kunne godt nok norsk til å forstå hva læreren sier, til å forstå hva klassekameratene sier. Da kommer man skjevt ut allerede fra dag 1. Forskjellene i læring øker i løpet av skoleløpet. Vi må sette inn tiltak tidlig i skoleløpet og tidlig i barndommen, for å unngå frafall i videregående skole, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum innledningsvis.
Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å kartlegge barnas språkferdigheter i barnehagen, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes der det finnes behov for det. Norsk språk er en forutsetning for å lykkes i det norske samfunnet.
Det underliggende spørsmålet på hvem det er som mangler norskkunnskaper hverken stilles eller besvares. Hvilke grupper som har språkproblemer nevnes ikke eksplisitt. Fokuset på å løfte lavinntektsfamilier er det gjennomgående fokuset i alle partienes argumentasjonsrekke.
Lavinntektsfamilier
Statistisk Sentralbyrå publiserte en artikkel om lavinntektsgrupper tidligere i år. Av artikkelen fremgår det at det først og fremst er familier med innvandrerbakgrunn og enslige forsørgere som dominerer lavinntektsklassen.
Andelen barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av alle barn i lavinntektsfamilier. Videre fastslår SSB at barn i lavinntektsgrupper ofte kjennetegnes av å tilhøre barnerike familier hvor foreldrene har svak tilknytning til arbeidslivet.
FrPs tiltak
Resett spør Aina Stenersen, Frp Oslos førstekandidat, om det er tenkt ut tiltak for foreldregenerasjonen i lavinntektsfamiliene.
– Dere foreslår mange gode tiltak for å løfte språk og aktiviteter hos unge, men hva slags tiltak har dere for å heve levevilkårene for foreldrene?
– Vi ønsker å ha et prøveprosjekt med å kutte kontantstøtten i Oslo. Kontantstøtten hindrer mange kvinner med minoritetsbakgrunn i å delta i arbeidslivet. Mødrene i familiene er nøkkelen til en god integrering av hele familien.
– Vil ikke fjerning av kontantstøtten i Oslo hindre friheten til Osloborgere som ikke har minoritetsbakgrunn?
– Vi mener at det viktigste er å jobbe for en god integrering, og fjerning av kontantstøtten er et av hovedtiltakene i Oslo. Nøkkelen til å lykkes er utdannelse, jobb og gode språkferdigheter.
Les også: Frp etterlyser tiltak på sosialhjelp
Sender ut penger
Fra 2011 var det 30 000 flere barn i lavinntektsfamilier med vedvarende lav inntekt, og andelen øker.
Økningen i penger som overføres til land Norge mottar flyktninger og immigranter fra, øker også. Undersøkelser gjennomført av Nettavisen i 2016 viser store overføringer gjort via MoneyGram og Western Union til land som Somalia, Pakistan, Filippinene, Romania og Afghanistan.
Per 13. august 2016 ble 2.138.246.307.00 kroner sendt ut av Norge, viser tallene Nettavisen har hentet fra Skatteetaten.
Frp svarer
Resett tok kontakt med Frps Kari Kjønaas Kjos, første nestleder i kommunal og forvaltningskomiteen, for å høre hvordan denne problemstillingen kan løses.
– Det er store beløp som sendes ut av Norge, av personer med minoritetsbakgrunn. Tror du dette har innvirkning på fattigdommen minoritetene opplever? Kan det være at disse familiene prioriterer de familie i hjemlandet fremfor barna sine her i Norge?
– Det er åpenbart at det får innvirkning på fattigdommen minoritetene opplever, at store beløp sendes ut av landet. Dette gjøres hovedsakelig fordi disse menneskene vet at deres slektninger har det vanskeligere enn dem selv. Jeg har forståelse for det. Jeg tror ikke det handler om å nedprioritere egne barn. Jeg tror det rett og slett handler om mangel på kunnskap om hvordan vi lever våre liv i Norge.
– Mange av disse foreldrene ser ikke at deres egne barn dermed holdes borte fra bursdager, samlinger, fritidsaktiviteter og andre aktiviteter som barn og unge ellers deltar i. Mangel på integrering gir mangel på kunnskap.
– Dersom det viser seg at barnefattigdommen også kommer av store overføringer til familie i hjemlandet, spesielt med tanke på at inntekten allerede er lav, hvordan har dere tenkt til å løse det?
– Dette er et stort dilemma. Vi sørger for gratis barnehageplasser og SFO, og vi sørger for gratis aktivitetstilbud, ferietilbud og sportsutstyr. Ved å gi gratis, fremfor å gi penger, sørger vi for at barna kan delta uten at pengene sendes ut.
– På den andre siden kan også gratistilbud, gi familiene enda større rom for å sende penger. Men enda verre, det blir ulønnsomt å jobbe. Øker deres inntekt, vil de ikke lenger få gratis tilgang til disse ordningene i tillegg til bostøtten som mange av disse familiene får. Hvorfor jobbe, hvis man taper penger på det? Igjen handler det om mangel på integrering og mangel på å sette krav bak overføringene.
– FrP har bestandig pekt på at vi gjør innvandrerne en bjørnetjeneste ved å ha så lett tilgang til velferdsordningene våre. Det var uakseptabelt å mene dette for noen år siden. Nå har flere politiske partier kommet etter, men bare med museskritt. Jeg kjenner mange innvandrere som kom til Norge med null i bagasjen, men som takket være hardt arbeid, er i jobb, eier sin egen bolig og lever gode liv. Alle som vil, kan lykkes i Norge. Vi må rett og slett slutte å akseptere at mange ikke ønsker å legge ned et arbeid i sitt eget liv. De som jobber og tjener sine egne penger, kan sende så mye de vil.
– De som lever på offentlige ytelser bør rett og slett ikke få lov å sende penger – felleskapets penger.